BLE OPPRINGT AV LTTE MIDT PÅ NATTA:  - Vi fikk et klart inntrykk av at de hadde tenkt å overgi seg. Vi fikk også inntrykk av at de ikke hadde den roen de ellers har hatt. De virket skremte, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
BLE OPPRINGT AV LTTE MIDT PÅ NATTA: - Vi fikk et klart inntrykk av at de hadde tenkt å overgi seg. Vi fikk også inntrykk av at de ikke hadde den roen de ellers har hatt. De virket skremte, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

LTTE-leder tryglet Norge om hjelp til å overgi seg

Erik Solheim forteller til Dagbladet om de dramatiske telefonsamtalene før Tamiltigrenes ledere ble drept.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet):  - Vi sa til dem: Tida er veldig knapp. Det dere bør gjøre nå er å heise et hvitt flagg og hvis det er tilgang på høytaler må dere rope ut at dere ønsker å overgi dere.

Det forteller miljø- og utviklingsminister Erik Solheim når Dagbladet møter ham på hans kontor i Utenrikdsdepartementets lokaler.

Søndag 17. mai visste Tamiltigrene eller Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) at deres 26 år lange væpnede kamp mot singalesiske myndigheter var over.

Ringte søndag kveld
Isolert fra omverdenen og med regjeringssoldater på alle kanter gjorde LTTE-lederne et desperat forsøk på å komme seg ut av krigssonen. De ringte Solheim, som i mange år var fredsmegler på øya.

- Klokka ti på kvelden norsk tid ringte Seevaratnam Puleedevan, lederen for LTTEs fredssekretariat. Det han sa, mens vi kunne høre skyting i bakgrunnen, var at han og Balasingham Nadesan, LTTEs politiske leder, ønsket å overgi seg til Det internasjonale Røde Kors og de ønsket at vi skulle formidle det.

- Vi sa til dem: Tida er veldig knapp, forteller Solheim, som var frustrert over at ønskene fra LTTE-lederne kom så sent. Da Puleedevan ringte til Norge var klokka halv tre om natta på Sri Lanka.

Hadde ønsket om å overgi seg kommet tidligere, kunne det vært mulig å bygge opp et internasjonal press for å få det til, mener han. I stedet ble utfallet et annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tamiltigrene fikk beskjed fra Norge om at de også måtte ta direkte kontakt med Røde Kors. Solheim forteller at de vet at det ble gjort. Men hva som skjedde deretter er det ingen som vet.

- Vi formidlet beskjeden til sentrale beslutningstakere på regjeringssiden og til amerikanerne og til FN. Så gikk det noen timer til, hvorpå vi da fikk melding om at de var døde. Hva som har skjedd i mellomtiden kan man gjøre seg sine tanker om. Jeg kan ikke spekulere, sier Solheim.

Virket skremte
- Hvordan hadde de det da dere snakket med dem?

- Vi fikk et klart inntrykk av at de hadde tenkt å overgi seg. Vi fikk også inntrykk av at de ikke hadde den roen de ellers har hatt. De virket skremte.

- Hva tenkte du da våknet opp til nyheten om at de var drept?

- Vi ble veldig lei oss. Puleedevan var omtrent den første jeg møtte da jeg reiste inn i det LTTE-kontrollerte området, også som første utlending i 2000. Vi ble mottatt av han som guide. Jeg har kjent ham i nesten ti år, og han har også vært i Norge, sier Solheim.

Mandag morgen kom også nyheten om at Tamiltigrenes øverste leder, Velupillai Prabhakran, var skutt og drept. Ifølge regjeringsstyrker ble han drept da han forsøkte å flykte ut av krigssonen i en konvoi.

I går gikk bildene av den døde Prabhakran, iført grønn kamuflasjeuniform og dekket til med et blått tøystykke, verden over.

Over 300 000 internt fordrevne
Hva nå, nå som LTTE-lederskapet er borte? Det er spørsmålet alle stiller seg.

Ennå er ikke omfanget av de sivile lidelsene og tapene avdekket. Verken journalister eller utenlandske observatører fikk tilgang på krigsområdene under den måned lange offensiven for å knuse Tamiltigrene.

Bare de siste dagene har 65 000 flyktet. Det gjør at tallet på internt fordrevne flyktninger er oppe i over 330 000, ifølge tall FN la fram mandag.

EU har tatt til orde for at krigshandlingene skal granskes, et forslag også Norge støtter.

Solheim mener tiden nå er inne for selvransakelse for begge parter i konflikten, og at Sri Lankas militære seier må brukes til å få til forsoning.

- Jeg merket meg at president Rajapaksa i sin tale til parlamentet snakket litt på tamil, og åpenbart kom med en utstrakt hånd. Men han snakket samtidig som om det bare var snakk om individuelle rettigheter og at han ikke var opptatt av beskyttelse av mindretallets rettigheter.

- Alle mindretall har krav på beskyttelse av språk, kultur og arbeidsplasser, og desto mer etter en så lang krig. Og alle vet jo at det er ingen tamiler i hæren og veldig få tamiler i statsappratet eller i politiet.

Vold eller ikke-vold
På sitt mest slagkraftige disponerte LTTE en stor hær, tungt artilleri, hadde egen marine og til og med et lite flyvåpen.

Selv om det er lite sannsynlig at den tamilske opprørsgeriljaen noen gang vil likne en konvensjonell hær igjen, kan de fortsatt drive væpnet kamp mot det singalesiske flertallet på andre måter.

- Det de står overfor er valget mellom ulike former for voldelige aktiviteter eller en ikke-voldelig kamp. Og jeg tror at hvis de velger en ikke-voldelig kamp vil de stå overfor massiv internasjonal støtte, sier Solheim.

Også for han personlig markerer den blodige utgangen på borgerkrigen et avsluttet kapittel i hans liv. Fra han ble UDs spesialutsending til Sri Lanka i 2000, har han jobbet for å få til en fredelig løsning.

- Jeg føler det selvfølgelig veldig vemodig. Jeg og mange andre har brukt nesten ti år på å få til fred. Jeg mener på ingen måte den innsatsen var bortkastet. Jeg er veldig stolt over det vi har bidratt med. To av de viktigste tingene vi har bidratt med, er at det i mange år knapt var noen døde. I årene fra 2001 til 2005 var det færre døde enn på noen dager nå. Og det andre var at vi fikk vist fram at det fantes en forhandlet kompromissløsning om en føderalstat.

Forslaget til en føderal løsning på konflikten mellom tamilene og det singalesiske flertallet lå på bordet i 2003-2004, men ble forkastet av begge parter.

HARDE KAMPER:  De siste ukene har vært preget av harde kamper i Sri Lanka. Tallet på internt fordrevne flyktinger skal nå være oppe i over 300.000, ifølge FN. Foto: AFP/HO/pathivu.com/
HARDE KAMPER: De siste ukene har vært preget av harde kamper i Sri Lanka. Tallet på internt fordrevne flyktinger skal nå være oppe i over 300.000, ifølge FN. Foto: AFP/HO/pathivu.com/ Vis mer