Luftslott på Tullinløkka

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Motstanden mot en samling av de nasjonale kunstmuseene har skutt fart etter at interimsstyret for prosjektet Nasjonalt kunstmuseum la fram sine planer for samorganisering for tre uker siden. De ansatte ved Nasjonalgalleriet går f.eks. imot sin direktør, og frykter at prosjektet er et luftslott. De tror ikke det er mulig å forene kunstmuseene under én paraply, enten det blir spredt eller på Tullinløkka. Riksutstillinger har sagt at de ikke vil være med i det nye konseptet, og Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden syns de får lite igjen for samarbeidet. Arkitekturmuseet har allerede fått sitt hus på Bankplassen. Det må kunne virkeliggjøres innen kort tid, med Sverre Fehns paviljong. Direktør Per Boym ved Museet for samtidskunst har stilt spørsmål ved om arealene på Tullinløkka kan romme de omfattende samlingene det er snakk om.
  • Vi tror mulighetene for å virkeliggjøre visjonen om en samling av de gjenværende museene på Tullinløkka vil forta seg ganske snart. Så langt har den først og fremst vært en idé i hodet på en byråkrat i Kulturdepartementet. Den er ikke båret fram av institusjonene selv, med mulig unntak for Nasjonalgalleriets leder. Det finnes ingen politisk visjon for kunstsamlingene. Vår kulturminister, Valgerd Svarstad Haugland, har så langt ikke demonstrert noe kultursyn som overbeviser om at hun kan løfte fram et prosjekt av denne dimensjonen. Man kan ikke bygge nasjonale kulturinstitusjoner ved å sitte på et statsrådskontor og vente på at byråkratiet og interessegrupper kommer med sine innspill.
  • Det er utmerket om Nasjonalgalleriet, helst sammen med Munch-samlingene fra Tøyen, får større plass på Tullinløkka når Historisk museum en gang i framtida blir flyttet til Sørenga. Men all erfaring tilsier at verken en samorganisering eller en samlokalisering mellom et museum for klassisk kunst og et museum for samtidskunst fungerer. I Stockholm måtte de oppgi det, til lykke for begge parter. I København har det ikke fungert. Hvorfor skulle det da fungere i Norge, der de to museene allerede ligger i strid om hva de skal omfatte?
  • Museet for samtidskunst trenger et tidsmessig lokale tilpasset den kunsten som skal vises i museet. Det bør det la seg gjøre å finne en tomt til i de mange områdene av Oslo som nå er under utbygging. Avstandene i den sentrale bykjernen er så korte at argumentet for samlokalisering av hensyn til publikum heller ikke kan tillegges stor vekt. Men mer vektig er nok det kunstpolitiske synet at samtidskunsten og den klassiske kunsten representerer så forskjellige uttrykk at de ikke bør samles.