Luksus på Hadeland

JEVNAKER (Dagbladet) Finansminister Gudmund Restad styrer en økonomi han selv beskriver som sterk og god med lav ledighet, lav prisstigning og lave renter. Veksten skal fortsette. Penger har han nok av, selv med dagens oljepris. Derimot er temperaturen for høy. Restad har et luksusproblem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi skulle tro det bare er fryd og gammen rundt forhandlingsbordet oppe ved Randsfjorden når denne regjeringen møtes til sin første budsjettkonferanse. Men et mildt landskap og praktfullt vintervær kunne knapt skjule alvoret bak ministeransiktene i går. De skal lage et budsjett med dyr sentrumsprofil uten at det skaper nytt press i økonomien. Så må de tenke på om budsjettet kan bli vedtatt i Stortinget. Det kan stå om regjeringens liv. Enn om de i tillegg skulle slitt med underskudd på budsjettet?

  • Nå kan oljeprisen komme regjeringen til hjelp. Den demper investeringslysten i Nordsjøen, Børsen har parkert, og det fyres ikke så kraftig opp under kjelen som før. I tillegg sparer staten milliarder på lav ledighet, samtidig som skatteinntektene øker, særlig til kommunene. Her er mye gratis å hente for Restad. Kanskje Senterparti-ordførerne ikke trenger så store overføringer likevel?
  • Mange har lagt sammen prisen på løftene fra de tre regjeringspartiene og funnet ut at bare en formidabel innsprøyting av oljepenger kan redde koalisjonen fra politisk havari. Men det blir desto mer uansvarlig. Nå er Bondevik ivrig med å understreke at programmet fra Voksenåsen gjelder for hele fireårsperioden og skal ikke tas i ett jafs. Økningen i minstepensjonene og det første skrittet på kontantstøtten er allerede vedtatt. Det som nå står for tur er grønne skatter og økt satsing på distrikter, helse og utdanning. Dette burde være mulig å få til uten å gå ut over dagens rammer for offentlig forbruk. Men det krever enkelte smertelige kutt i utgiftene og økning av inntektene. Bondevik skal starte med høyere kapitalbeskatning, ble vi fortalt i går.
  • Da går han rett inn i det politiske minefeltet i Stortinget. Bondevik har fått klar beskjed fra de to høyrepartiene om at han må gå til Arbeiderpartiet med enhver skatteøkning. Og Thorbjørn Jagland har stengt sin forhandlingsdør hvis Bondevik ikke legger fra seg skreppa med kontantstøtten utenfor. En slik situasjon er umulig å leve med for denne regjeringen. Den vil være handlingslammet. I går gjentok Bondevik sitt håp om at Arbeiderpartiet vil komme på bedre tanker, og ikke la en enkeltsak stå i veien for alt samarbeid. Som vanlig nevnte han at Kristelig Folkepartis motstand mot seksårsreformen ikke hindret ham fra budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiets regjeringer. Nå må Jagland oppføre seg like pent.
  • Det høres fromt ut. Men for Jagland dreier dette seg om mer enn budsjettsamarbeid. Han skal samtidig legge opp sin strategi for å komme tilbake til makta. Hvordan gjør han det? I realiteten finnes bare to utveier. Han kan vente på neste valg. Det blir for lenge. I stedet må han satse på at koalisjonen Bondevik går i oppløsning. Å kaste Bondevik med hjelp fra høyresida, vil være et altfor stort politisk vågestykke. Han har blinket seg ut Senterpartiet som det svake leddet i regjeringen. Det partiet har brutt ut av koalisjoner før. I øyeblikket ser det også ut til at Jagland mener kontantstøtten kan bli Senterpartiets påskudd til å si farvel til Bondevik. Derfor brukes denne saken for alt den er verdt og mer til. Den kan til og med brukes for å gå mot økt kapitalskatt.
  • Spørsmålet er hvordan reaksjonen i Arbeiderpartiets egne rekker blir på en slik strategi. Det kan komme krav om politiske resultater også i opposisjon. Og det er for tidlig å tenke seg at Senterpartiet skal bryte ut av en sentrumsregjering som partiet har vært pådriver for og investert så mye i. Hvis Jagland bygger sin strategi på det, kan han være ute på et blindspor.