Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Luksusproblemer

Gucci, Prada og Louis Vuitton er blitt allemannseie. Hvordan skal verdens nest rikeste mann klare å sløse?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WARREN BUFFET, verdens nest rikeste mann, har det ikke lett. Før var det jo enkelt å være rik. Du kunne sette på deg Gucci-solbrillene, legge ei flaske Krug Sjampanje i kjøleveska fra Louis Vuitton og dra på tur med Ferrarrien din hvis du ville vise fram rikdommen. Men nå har de rike fått et luksusproblem. Merker som Prada, Armani og Dolce & Gabbana har gått «mass market». I dag bærer jo til og med studiner rundt på giroene fra Lånekassen i designervesker fra Paris. Økonomen Thorstein Veblen var den første som beskrev hyperkonsumentene. I 1899 fant Veblen opp uttrykket «conspicuous consumption», som litt upresist kan oversettes til forfengelig forbruk. Når de aller rikeste drar på påfuglshopping, blar de opp for ekstremt dyre, men i grunn helt unyttige produkter og tjenester. Slik viser de at de har så mye penger at de ikke vet hvor de skal gjøre av dem. Imponerende. Men hvordan skal man egentlig bli lagt merke til i dag? Antallet dollarmillionærer i verden har nå nådd 8,7 millioner rikinger, altså litt over New Yorks befolkning. Her hjemme kunne vi nettopp lese at det er over 3000 som tjener mer enn fem millioner kroner. Så det er blitt verre å være virkelig rik. Nå holder det ikke lenger med de gamle leketøyene, de kan jo hvem som helst kjøpe. Eller leie, som i USA der flere firmaer driver utleie av designervesker.

CHRISTEN SVEAAS måtte reise helt til St. Petersburg, leie limousiner fra sovjettida og booke Putins og tsarens palasser for å imponere vennene sine. Russeren Roman Abramovitsj kjøpte fotballklubben Chelsea for et par milliarder kroner. Dennis Tito betalte 180 millioner kroner for en tur til den internasjonale romstasjonen. Men det er jo flere lysår siden, for nå har til og med Idar Vollvik kjøpt billett. Et annet av Vollviks statussymboler, den gule Koenigseggen, selger de snart så mange av at den er i ferd med å bli like luksuriøs som vanlige egg. Andre satser på å klone katta sin for rundt 300 000 kroner, eller å donere ett bygg slik at barna kan komme inn på Harvard.

WARREN BUFFET har det altså ikke lett. Nylig kjøpte noen til og med en lunsj med ham, for 3,9 millioner kroner. Skal du virkelig sløse i dag, er det nok derfor best å bare gi bort pengene dine. Da skjønner vel folk at du mener alvor! Og er du, som Buffet, verdens nest rikeste mann, hvem bedre å gi dem til enn den absolutt rikeste, Bill Gates. Nå har Buffet donert 195 milliarder kroner til stiftelsen som ledes av Bill og Melinda Gates og jobber for å bekjempe AIDS og fattigdom. Men Buffets gave er nok bare nesten det perfekte eksempelet på forfengelig forbruk. Milliardæren har nemlig stilt strenge krav til hvordan veldedigheten skal brukes og forvaltes. Som gammel investor krever han mest mulig resultater per krone. Ville han virkelig vist seg fram som en storsløser, burde han nok gitt pengene til noen andre. Redningsselskapet tar sikkert imot.