Lukta av penger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Christen Sveaas har altså valgt å gjøre noe ekstravagant på sin 50-års dag, og svir av rundt ti millioner kroner for å feire seg selv og sine gjester fra norsk overklasse i St. Petersburg. Han gjør det i et land der absolutt alt kan kjøpes for penger, i et ny-kapitalistisk Russland der også parvenyen enkelt kan kjøpe seg de flotteste kulisser fra europeisk aristokrati for en neve dollar - eller ti. Og han gjør det uten sjenanse. Det første er en sak mellom Sveaas og hans regnskapsfører. Det andre - om sjenansen - er et spørsmål om grunnleggende endringer i det norske samfunnet. For vi som alle er sosialdemokrater har åpenbart blitt påfallende forskjellige, i løpet av et tiår eller to.

Det er selvsagt et takknemlig poeng å sitte akkurat i Russland og skrive om penger som lukter. Det var her lederen for bolsjevikrevolusjonen i 1917, Vladimir Lenin, formulerte den åpenbart kapitalistiske moralen i setningen, \'penger lukter ikke\'. Det var etter at en amerikansk investor etter revolusjonen likevel ville investere i Sovjetunionen, og Lenin takket ja, for han trengte penger mens folket sultet. Men penger luktet dengang også. Akkurat som det lukter litt når Sveaas dytter seg selv og sine venner inn i svarte volgaer pyntet med sovjetiske flagg, fordi det nå engang er litt artig med disse dumme kommunistene. Særlig for norske kapitalister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt ble gjort for at Sveaas bursdagsfeiring skulle være en hemmelighet for norsk offentlighet. Visa ble skaffet på under et døgn. Blikkene fra Sveaas venner da de ble klar over at Dagbladet visste om besøket - og noen kommentarer - talte sitt tydelige språk. Blikkene og kommentarene fortalte at Dagbladet hadde tråkket inn i en privat sone, og at personer som i Norge er offentlige personer på en måte skal vernes når de er utenfor Norge - dette er jo tross alt et høyst privat arrangement.

Men dette høyest private arrangementet fortaller altså noe viktig om Norge. Det forteller at det nyrike Norge tillater seg noe annet - og mer - utenfor Norge enn innefor riksgrensa. Det er omtrent som nordmenn på grisefest i Spania, og handler om at det lille ekstra som man ikke tillater seg hjemme, blir helt naturlig når man er på tur. Som å leie inn José Carreras og superstjernen Elton John til en privat konsert. Eller å stenge Katarina 2. sommerpalass for andre turister en juni-dag i 2006, fordi noen norske - og la oss si det som det er - rikinger, vil ha herligheten for seg selv. Selv om køene av turister en juni-dag i 2006 er lange.

Sveaas og co\'s besøk til St. Petersburg forteller noe viktig om det norske samfunnet. Det forteller om en selvbevisst klasse rike mennesker som har høynet spillet, og helt usjenert forteller hverandre om sin egen fortreffelighet, i aristokratiske og vakre omgivelser i St. Petersburg. Og denne mangelen på sjenanse er provoserende, for ikke å si opphissende.Skulle ikke Dagbladet skrive om dette? Vi skulle nok det.