Lula i knipe

Også blant de reine og ranke kan det slippe inn en kjeltring. Spørsmålet er hvilke forholdsregler man tar for å hindre det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele Brasil

gjorde seg klar til karneval. President Luiz Ignácio Lula da Silva gjorde klar til politiske reformer, etter å ha brukt et drøyt år på å roe markedet og trygge økonomien. Han hadde nettopp ommøblert regjeringen. Nå er det slutt på «jeg kunne tenke meg» og tid for «jeg gjør», slutt på ønsketenking blant statsrådene og tid for å handle, hadde han understreket. Den mektige José Dirceu, statsråden med tittel av sjef for presidentens sivile hus, fikk styrket sine fullmakter som landets egentlige statsminister. Lula kalte ham «kapteinen på laget». Dirceu skulle lede et krisekabinett for rask håndtering av store og uventede hendelser.

Man tilkjenner

vanligvis nye regjeringer rundt 100 «politiske hvetebrødsdager» med velgerne. For Lula varte de over 400 dager. Fremdeles fikk han over 65 prosent støtte på meningsmålingene. Så tok det en brå slutt.

Ett bilde sa det meste: Lula satt aleine ved møtebordet i Planalto, presidentpalasset, under et krusifiks på veggen, med lukkede øyne og tok seg til hodet som om noen hadde slått ham ut.

Ukebladet Época avslørte at Wladimiro Diniz, nær rådgiver for Dirceu med ansvar for forholdet til Kongressen, hadde mottatt penger til valgkampen for regjeringspartiet og litt til egen lomme også av den beryktede lederen for en pengespillbande i Rio kalt Carlinhos Cachoeira i 2002. En kjeltring satt i presidentens forværelse.

- Hva måtte jeg gjøre? Jeg fikk nyheten klokka 10.30, og ved middagstid hadde jeg avskjediget den borgeren som var innblandet. Jeg tror jeg gjorde min del, sa Lula i radio etterpå.

Lula utstedte et dekret som stengte alle landets bingohaller og forbød «enarmede banditter» over hele landet. I virkeligheten er dette ulovlige kasinoer som driver hvitvasking av svarte penger. Men Kongressen vil ha parlamentarisk gransking.

I Lulas første

politiske krise kunne ikke «kapteinen» og lederen for krisekabinettet hjelpe, for Dirceu var selve krisa og den som trengte hjelp. Direcu hadde utnevnt Diniz, til tross for at han var under etterforskning fra før av, noe Dirceu sier han ikke kjente til.

For Lula og Arbeidernes parti (PT) er det dyden som er tapt. PT er det moralske og etiske partiet, det eneste partiet hvor ikke halve parlamentsgruppa bytter parti mellom valgene. Det er partiet for de reine og ranke, som i opposisjon aldri lot noen anledning gå fra seg til å sette i gang parlamentarisk gransking av snusk. I motsetning til Arbeiderpartiet i Norge under Haakon Lie, har Lula gjort PT til en politisk søndagsskole.

Krisa viser

hvor avhengig Lula er av Dirceu, hans politiske strateg i mange år, som ikke mistenkes for å ha noen egen politisk dagsorden. Hans prosjekt er Lula, eller som han sa før jul:

- Jeg har bare en rolle i dette: Hjelpe presidenten å nå et mål som vi har kjempet for i 12 år: Å endre Brasil.

Politikk i Latin-Amerika er sterkt personavhengig, og bare i litt mindre grad gjelder dette også PT. Velgerne samler seg om Lula som har overbevist dem om sine mål. Dirceu driver den utøvende politikken mot disse målene.

I kjølvannet av «bingokrisa» peker politiske analytikere i Brasil mot en annen svakhet ved den politiske kulturen, nemlig fraværet av institusjonelle forholdsregler mot korrupsjon. Politisk hestehandel om taburetter og verv vil alltid foregå på den politiske arena, men det trengs vedtatte prosedyrer for å undersøke fortida til dem som utnevnes, hvilke bindinger de måtte ha og hvem de i embetet møter, sier statsvitere og andre analytikere.

I den politiske reformen

som Lula nå vil ha godkjent i Kongressen, står en gjennomgang av partienes finansiering, i alle land et mer eller mindre ømt punkt. Bidrag under bordet til valgkampen er trolig langt mer utbredt i de andre partiene enn i PT, men «bingoskandalen» avslørte at heller ikke PT er immunt. Bildet av den politiske kulturen i Brasil blir ikke penere når avisene her i helga avslørte at mannen som la fram video-opptaket som felte Diniz, senator Antero Paes de Barros fra sosialdemokratiske PSDB, sjøl har mottatt tvilsomme penger. Politiet etterforsker ham for å ha fått penger til valgkampen i 1998 av João Arcanjo Ribeiro, kjent som «O Comendador» og dømt til 44 års fengsel for å ha ledet en forbryterbande. Velgerne tror nok ennå på den bunn ærlige Lula. Men han har ennå igjen å endre Brasil.