Lula uten styring

I Brasilia ser det ut som om man spiller inn filmen «I seng med fienden» på nytt. President Lula har ikke overbevist i sitt første forsøk på krisehåndtering på statsplan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RIO DE JANEIRO (Dagbladet): I de siste 40 dagene har vi, nesten i vantro, sett hvordan president Luiz Inácio Lula da Silva, hans Arbeidernes Parti (PT), hans regjering og allierte partier har skutt seg sjøl og hverandre i foten etter tur. «Bingokrisa» i februar har utløst et helt jordskred av politiske floker for Brasils president og vist at han slett ikke klarer å holde orden på det politiske laget sitt. Det som begynte med bingo, truer nå den økonomiske politikken, Brasils stabilitet og mulighetene for å styre landet. Motsetninger innad i regjeringskoalisjonen er oppsiktsvekkende, og forholdet til opposisjonen i Kongressen er forvirrende. Det verste er at dette nærmest følger læreboka i politisk sammenbrudd.

BINGOSKANDALEN

satte Lulas egentlige statsminister, José Dirceu, i politisk karantene, for det var hans nære rådgiver, Waldomiro Diniz, som ble avslørt i å ha mottatt bestikkelser fra en beryktet pengespillbande. Lula svarte med å stenge alle landets bingohaller. Men opposisjonen i Kongressen, og flere fra PT, vil ha parlamentarisk gransking. Strengt tatt er det unødvendig når det føderale politiet etterforsker forholdet av alle krefter, men ettersom Lula og PT hvert år i opposisjon vant gullmedalje i granskinger, virker det uærlig å motsette seg dette nå. Uten Dirceu til å samordne laget og håndtere krisa oppviste Lulas medspillere en oppsiktsvekkende mangel på politisk fingerferdighet. I iveren etter å unngå gransking nærmest truet de opposisjonen i Kongressen med å granske opposisjonens fortid, hvorpå rasende opposisjonsledere åpnet for et skred av granskinger.

MANGLENDE

fingerferdighet rammer Lulas politiske handlekraft, for «bingokrisa» og all verdens gransking gjør det vanskelig å komme videre på Lulas politiske dagsorden. Han kunne ha sagt: «Ja vel, det forsinker oss, men vi får smake vår egen medisin. La oss bare bli ferdige.»

Første punkt på Lulas dagsorden har vært å stabilisere økonomien med stram ortodoksi, noe fjorårets store pensjonsreform var et ledd i. Så kommer den politiske reformen, deri hvordan partiene finansierer valgkampen. Ført med en solid økonomi kan veksten og så sosiale reformer komme. Men det har gått ett år og tre måneder, og mange er utålmodige.

MIDT I DETTE

reiser grunnplanet i PT krav om en ny økonomisk politikk for å skape vekst og arbeidsplasser, f.eks. å sette ned den skyhøye styringsrenta på 16,25 prosent som hindrer alle andre enn spekulanter i å låne penger. Dermed var det fritt fram for alle misfornøyde. Mens Lula tok i ed Alfredo Nascimento fra det liberale partiet som ny samferdselsminister i presidentpalasset Planalto, forlangte den liberale partilederen Valdemar Costa Neto i Lulas påsyn at finansminister Antonio Palocci og sjefen for nasjonalbanken Henrique Mirelles må sparkes. Palocci er «udugelig» og har «ikke filla greie på økonomi», sa han som leder partiet til visepresident José Alencar. I Kongressen et par dager seinere kalte landbruksminister Roberto Rodrigues planleggingsminister Guido Mantega for «en dagdriver», som han må ringe en felles bekjent for å få tak i.

NÅR LULA

ikke vil bruke opp sin politiske kapital på hverdagspolitikk og Dirceu er i karantene, hvem skal da forsvare Palocci og den økonomiske politikken? Jo, opposisjonen i Kongressen roste Palocci! Det kunne se ut som en nyinnspilling i Planalto av filmen «I seng med fienden». Men det verste kom før sist uke var omme. Først truet tre mindre støttepartiet med å bryte ut hvis de ikke fikk innfridd løfter om penger til sine kjepphester og flere statlige toppstillinger. Så truet PMDB, det største støttepartiet etter PT, med å gå i opposisjon om ikke den økonomiske politikken legges om for å fremme vekst og skape arbeidsplasser.

INTET MINDRE

enn det parlamentariske grunnlaget er truet. I Senatet er grunnlaget skjørt. Tap av flertallet i Deputertkammeret ville være den verste av alle verdener for Lula, sier analytikere. Dirceu, som skulle være «kapteinen» og løse flokene, har i stedet skapt sine egne ved å gå så skarpt i rette med sine motstandere at han etterpå måtte be om unnskyldning for å ha «snakket rett fra levra». Ryktene om hans avgang vedvarer.

KRISER

kan være et steg mot sammenbruddet eller bidra til ny politisk likevekt. Men da må sannelig Lula ta nye grep. Tidligere president, professor Fernando Henrique Cardoso, frykter Brasil skal bli umulig å regjere.