Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lund-kommisjonen ble ført bak lyset

Makulering av sensitivt etterretningsmateriale har foregått i stor stil i Norge i etterkrigstida. Det skjedde også like foran nesa på Lund-kommisjonen. Høsten 1994 ble hele 181 dokumenter makulert, blant annet om personer med nazi- og kommunistsympatier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Medlem av Lund-kommisjonen, general Torkel Hovland, beklager dette dypt og mener at folket er blitt ført bak lyset.

Makuleringen ble foretatt tre kvart vår etter at Lund-kommisjonen var nedsatt. Like fullt uttalte leder av kommisjonen, Ketil Lund, til Aftenposten i går at hans granskingskommisjon aldri opplevde noe slikt. På spørsmål fra Dagbladet om dette kan være riktig, svarer Lund at han ikke vil la seg intervjue om det.

Ført bak lyset

Bergh-Eriksen-utvalget, som i hovedsak tok for seg de tette båndene mellom Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenester, konkluderte med at det var svært beklagelig at det nevnte materialet var makulert.

Knut Einar Eriksen sier at han ikke ønsker å gå i rette med verken Ketil Lund eller andre i denne saken. Han nøyer seg derfor med dette:

- Materialet ville utvilsomt ha vært av interesse for granskingskommisjonene. Vi pekte på at materialet var makulert, Aftenposten og Dagbladet har seinere beskrevet nærmere hva materialet kan ha inneholdt.

Masse er borte

Materialet som ble kastet inneholdt etter alt å dømme detaljerte personopplysninger over kommunister og nazister - trolig også nazistenes kommunistjeger Fritz Preiss' oppgaver - innhentet under okkupasjonstida.

Detaljer om framstående folk i forsvars- og etterretningssammenheng etter krigen med nazi-fortid, er også blitt borte. Dette er dokumentert av historiker Lars Borgersrud.

Professor Tore Pryser har overfor nøkkelpersonell i E-staben etterlyst en rekke saker uten å få klart svar på hvor de er blitt av. Hans spørsmål rettet seg i første rekke mot nazistenes etterretningsoversikter, beslaglagt av det frie Norge ved kapitulasjonen i 1945: oversikter som seinere ble brukt av det frie Norge blant annet i kommunistjakt.

Det hemmelige Norge

Pryser og historikeren Lars Borgersrud etterlyser flere landssviksaker, som også kan ha blitt destruert høsten 1994.

Det er et faktum at flere nazister slapp rettslig forfølgelse av det man i dag kan kalle etterretningsgrunner. Slike eksempler nevnes i Lars Borgersruds rapport «Militære veivalg 1940-45». Her dokumenterte han at én av fem offiserer var NS-folk etter 9. april 1940. Navngitte personer med NS-fortid var med å bygge opp det hemmelige Norge etter krigen, deriblant aksjonsgruppa Stay Behind, dokumenterte historikeren. På grunn av dette arbeidet ble Borgersrud nektet adgang til Riksarkivet. En sak han anket og seinere vant etter at lovavdelingen i Justisdepartementet definerte hans arbeid som viktig og innenfor taushetsbestemmelsene.

Borgersruds rapport om Asbjørn Sunde og sabotasjegruppa Wollweber ble i sin tid sensurert kraftig. De kapitlene som omhandler etableringen av spionsaken mot Asbjørn Sunde etter krigen, er unndratt offentlighet.