REDEGJORDE: Justisminister Knut Storberget orienterte Stortinget etter TV 2s avsløringer i den såkalte ambassadesaken. Berit Roald/Scanpix
REDEGJORDE: Justisminister Knut Storberget orienterte Stortinget etter TV 2s avsløringer i den såkalte ambassadesaken. Berit Roald/ScanpixVis mer

Lund ut mot Storberget i ambassadesaken

Mener justisministeren kom med misvisende uttalelser da han redegjorde om saken for Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund mener justisminister Knut Storberget (Ap) kom med misvisende uttalelser da han redegjorde for Stortinget om ambassadesaken.

Justisministeren slo fast at den amerikanske ambassaden i Oslo ikke trengte noen tillatelse for å opprette en egen overvåkingsenhet, og at en slik enhet har rett til å observere personer, nedtegne informasjon og ta bilder.

- I denne generelle form er utsagnet misvisende. Det spørsmålet gjelder, er hvor langt ambassaden kan drive overvåking av personer utenfor ambassadens eget område, i dette tilfellet ved hjelp av norske overvåkingsspesialister, skriver Lund i en kronikk i mandagens utgave av Klassekampen.

- Blår i øynene Ketil Lund ledet Lund-kommisjonen, som avla rapport for Stortinget i 1996 etter å ha gransket påstander om ulovlig overvåking. Han mener Storbergets redegjørelse onsdag for snaut to uker siden etterlater flere spørsmål enn svar.

- Hvis ikke amerikanerne gir tilgang til sine arkiver, er det neppe grunn til å regne med at vi noensinne vil få kontrollerbare opplysninger om hva som er registrert, hevder den tidligere høyesterettsdommeren.

I redegjørelsen understreket Storberget at det er fullt lovlig å ta bilder av mennesker i demonstrasjoner, og viste til medienes praksis.

- Denne uttalelsen er egnet til å kaste oss blår i øynene. Det er helt på det rene at Politiets sikkerhetstjeneste ikke står fritt til å innhente fotografier av demonstranter eller andre til sine registre så lenge det ikke foreligger en mistanke, anfører Lund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han minner om PSTs instruks der det fastslås at opplysninger om en person ikke kan innhentes og registreres på grunnlag av etnisitet, nasjonal bakgrunn eller politisk overbevisning.

- Det er forhåpentligvis ingen uenighet om at deltakelse i demonstrasjoner mot USA ikke alene er tilstrekkelig for avfotografering og registrering av personopplysninger i PSTs arkiver, skriver Lund.

- Resignasjon Lund understreker at så langt folkeretten aksepterer at ambassader også driver overvåkingsvirksomhet i sitt nærområde, må de holde seg innenfor de samme rammer som PST.

Han stiller spørsmål ved Storbergets påstand i redegjørelsen om at fremmede land kan opprette egne vaktenheter utenfor ambassadens område.

- Innebærer det at han mener at amerikanerne, uten norske myndigheters kunnskap og godkjennelse, kan etablere overvåkingsvirksomhet i slike lokaler som er unndratt norsk myndighet og jurisdiksjon, spør Lund i kronikken.

Han mener PST-sjef Janne Kristiansen må forstås slik at amerikanernes virksomhet ikke ble nærmere undersøkt fordi USA er en nær alliert som forventes å overholde lover og regler.

- Men om det er noe som etter 11. september ikke er innlysende, er det vel at amerikanerne overholder lover og regler i kampen mot terror, skriver han.

Lund avslutter kronikken med å spørre om ambassadesaken og de ubesvarte spørsmålene vil «drukne i den alminnelige resignasjon norske myndigheter normalt hengir seg til når amerikanerne tar seg til rette i verden».

(NTB)

LEDET HYSJTJENESTEKOMMISJON: Ketil Lund ledet den store granskingskommisjonen som undersøkte de hemmelige tjenestene på begynnelsen av 90-tallet. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
LEDET HYSJTJENESTEKOMMISJON: Ketil Lund ledet den store granskingskommisjonen som undersøkte de hemmelige tjenestene på begynnelsen av 90-tallet. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer