Lundteigen olm etter forlik:
- Dette er drøyt

Frp og SV er blitt enige om hvordan man skal løfte pensjonistene. Men Senterpartiet er fly forbanna for at de ble holdt utenfor.

PENSJONISTLØFT: SV, FRP og Pensjonistforbundet har funnet en ny ordning som de ønsker bredt flertall på Stortinget for. Video: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det var historisk sus da SV-leder Audun Lysbakken og Frp-leder Siv Jensen flankerte leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet for å presentere en enighet om hvordan man skal løfte landets pensjonister.

- Nå har vi funnet en vei som vi håper kan løfte minstepensjonistene. Vi ønsker at minstepensjonene skal trappes opp til det som er EUs fattigdomsgrense i årene framover. Hvor fort det kan skje, avhenger av forhandlinger med de andre partiene, sier SV-leder Lysbakken.

Ekko fra 2003

De to partilederne - som sjelden er enig - sender nå ut en invitasjon til de andre parlamentariske lederne på Stortinget. Jensen selv trakk fram det historiske ved at de to partiene er enige. Sist gang var i 2003 da Jensen selv og daværende SV-nestleder Øystein Djupedal inngikk barnehageforliket.

Kort tid etter kom Arbeiderpartiet og resten av partifloraen etter. Håpet er at det samme skal skje igjen.

- Det er over 17 år siden SV og Frp ble enige om barnehageforliket. I dag tar vi initiativ til et nytt forlik, et pensjonistforlik. Frp har i samarbeid med Pensjonistforbundet og SV utarbeidet et forslag som legger til rette for en mer forutsigbar vekst for pensjonene. Vi foreslår også en midlertidig ordning for vekst i pensjonene når lønningene ikke øker, sier Siv Jensen.

Ønsker bredt flertall

Forslagene vil både få støtte fra - i hvert fall - Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget.

- Målet er å få et flertall på Stortinget. Vi håper de andre partiene tar imot invitasjonen som vi nå sender ut og at vi raskt kan sette oss ved forhandlingsbordet, sier Lysbakken.

I dag underreguleres pensjonene i henhold til lønnsutviklingen fratrukket 0,75 prosent. Det vil si at ved dårlige lønnsoppgjør, taper pensjonistene kjøpekraft.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre ønsker initiativet velkommen.

- Det som kommer fra SV, Frp og Pensjonistforbundet er gode nyheter for pensjonistene, og i tråd med det Arbeiderpartiet har ment. Vi har sagt at de med de laveste pensjonene må få et løft, at pensjonistene fortjener en bedre regulering, altså en som både tar hensyn til pris- og lønnsvekst. Og vi har sagt at at pensjonistene ikke må risikere å gå i minus mens lønnstakerne går i pluss. Arbeiderpartiet er også åpen for en løsning der vi ser på en type forhandlingspott for pensjonistene, skriver Støre i en e-post til Dagbladet.

Lundteigen Olm

En som også støtter forslagene, men som likevel er rasende, er Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

Han har jobbet døgnet rundt i årevis for å få til et løft for pensjonistene, men ble satt på sidelinjen da forliket ble snekret sammen mellom SV, Frp og Pensjonistforbundet.

- BLÅKOPI: Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mener pensjonsforslaget fra SV og FRP langt på vei er en kopi av hans eget. Vis mer

- Dette er drøyt. Jeg blir olm, for å si det rett ut, sier Lundteigen.

- Jeg er veldig glad for at de kopierer det Senterpartiet har gjort, men det er veldig trist at vi ikke fikk være med på pressekonferansen. Dette er en blåkopi av det Senterpartiet og jeg har stått på for i lang tid, fortsetter Sp-veteranen.

Han legger likevel de vonde følelsene til side og lover støtte fra Senterpartiet.

- Vi vil selvsagt gå inn for dette, men det er drøyt at de prøver å ta denne saken. Jeg synes det bør være mer redelighet. Vi har sagt helt tydelig fra til Pensjonistforbundet at vi ikke har fått den naturlige rollen sammen med SV og Frp, når de har funnet det for godt å gå inn for det samme, sier Lundteigen.

Fortsatt motstand

Både Jensen og Lysbakken sier at de fortsatt er mot pensjonsforliket, som begge partiene sto utenfor.

- Frp's motstand mot pensjonsforliket ligger fast, men det er det ikke flertall for i stortinget. Særlig de siste årene har det vært lønnsoppgjør som gjør det særlig vanskelig, sier Jensen, og blir fulgt opp av sin nye bestevenn Lysbakken - som var han som tok initiativet til forliket.

- Motstanden vår mot pensjonssystemet består, men vi mener det er mulig å samle oss om en midlertidig løsning som vil være mer i ånden av reformen. Jeg tror ikke det var noens vilje at man i 2011 at pensjonistene skulle tape kjøpekraft. Det å innføre forhandlingsrett og regulere minstepensjonene kan man gjøre uten å røre pensjonsforliket, sier Lysbakken.

Her er forslagene SV og Frp fremmer i Stortinget i morgen:

1. Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre at landets pensjonister ikke skal tape kjøpekraft, så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønn og prisvekst til grunn. Ordningen bør få virkning fra 2020.

2. Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i 2020.

3. Stortinget ber regjeringen innføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene, ved å legge til grunn at midler mellom beregnet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten gis til forhandling, de årene dette er et positivt beløp. Midlene skal prioriteres til heving av minste pensjonsnivå frem til målet i opptrappingsplanen for minstepensjonistene er nådd. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at Stortinget får en egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold (St. mld 4) til behandling i vårsesjonen, og ikke høstsesjonen som i dag.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i TBU, på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

6. Stortinget ber regjeringen etablere kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistenes kan løftes og drøftes.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer