Russlands invasjon av Ukraina:

«Lurte russerne»: - Presser på

Ukrainske myndigheter hevder de lurte russerne trill rundt før lynoffensiven i nord. Nå vil de fortsette: - Presser alltid der fienden gir etter, sier tidligere norsk forsvarstopp.

LURT?: Ukraina hevder de lurte Russlands president Vladimir Putin og hans krigsmaskin trill rundt før de gikk til en lynoffensiv i Kharkiv fylke nord i Ukraina. Nå har Ukraina gjenerobret 3000 kvadratkilometer på litt over ei uke. AP / NTB
LURT?: Ukraina hevder de lurte Russlands president Vladimir Putin og hans krigsmaskin trill rundt før de gikk til en lynoffensiv i Kharkiv fylke nord i Ukraina. Nå har Ukraina gjenerobret 3000 kvadratkilometer på litt over ei uke. AP / NTB Vis mer
Publisert

En talsperson for de ukrainske spesialstyrkene hevder at Ukraina lurte Vladimir Putins krigsmaskin trill rundt før den storstilte lynoffensiven i Kharkiv fylke nord i Ukraina.

I et intervju med The Guardian forteller talspersonen Taras Berezovets at Ukrainas varslede offensiv sør i Ukraina «var en stor desinformasjon-operasjon».

- Russland trodde offensiven ville finne sted i sør, og flyttet utstyret sitt. Så fant offensiven sted der de minst ventet den, og dette førte til at de fikk panikk og flyktet, sier Berezovets til den britiske storavisa.

SIRKULERT: Denne videoen har fått flere hundre tusen visninger på Twitter, og er omtalt av flere medier som en «Gazprom-video». Vis mer

Gjenerobret 3000 kvadratkilometer

På ei drøy uke har Ukraina gjenerobret og frigjort mer enn 3000 kvadratkilometer med ukrainsk territorium i en storstilt lynoffensiv, hovedsakelig nord i Kharkiv fylke, ifølge ukrainske myndigheter.

Bare i går fikk ukrainske styrker kontroll over hele eller store deler av de strategisk viktige byene Kupjansk og Izium.

Én av russernes viktigste forsyningslinjer gikk gjennom Kupjansk, og ved å ta byen har ukrainske styrker samtidig klart å legge stort press russiske styrker også andre steder.

Så fort de gjorde det, falt Izium.

I dag melder ukrainske militære myndigheter at de offensive operasjonene i nord fortsetter, og at de nå beveger seg sørover og østover mot Donbas.

Det er helt naturlig, forteller Arne Bård Dalhaug, tidligere forsvarstopp, til Dagbladet.

- Legger man tidløs militær strategi til grunn, presser du alltid på der fienden gir etter. Helt generelt vil nok ukrainske styrker fortsette på presse på der russerne har vist svakhet, sier Dalhaug, pensjonert generalløytnant.

SKUTT NED: Video skal vise et russisk jagerfly bli skutt ned av ukrainske styrker i Kharkiv-regionen. Video: Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Lagt grunnlaget for offensiv

Dalhaug er langt mer usikker på om Ukrainas varslede motoffensiv i sør mot byen Kherson, bare var en del av en stor desinformasjonskampanje.

Ukraina har ikke bare gjenvunnet noe territorium vest for Kherson, men også metodisk utradert Russlands muligheter til å forsyne styrkene sine der.

Det har ukrainske styrker gjort ved å ta ut kritisk infrastruktur, som bruene over elva Dnipro til Kherson, og ved å angripe russiske ammunisjonslagre og militære baser på den russisk-annekterte Krim-halvøya.

- På denne måten har jo Ukraina faktisk lagt grunnlaget for en offensiv mot Kherson. De har formet og beredt slagmarken, sier Dalhaug, som mellom 2005 og 2008 var sjef for Forsvarsstaben.

Like fullt har det vært uvanlig stille fra offensiven i sør, men dette har blitt tilskrevet en informasjonsblackout fra ukrainske myndigheters side.

Denne stiller seg i et litt annet lys i dag.

KHARKIV: Ukrainerne har gått til motangrep i Kharkiv og sier de har rykket frem nesten 50 kilometer og gjenerobret mer enn 20 landsbyer. Video: Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Tynnet ut rekkene

Pensjonert generalløytnant Dalhaug mener likevel at signalene Ukraina har sendt ved å angripe mål i de russisk-okkuperte i områdene i sør, og forventningene om en offensiv mot Kherson, har preget framgangsmåten til den russiske okkupasjonsmakta.

- Den militære teoretikeren Carl von Clausewitz sa en gang at det nærmeste du som sivil kan komme krigen, er aksjemekling. Det han mente med det, er at alt i krig påvirkes av hva du selv foretar deg, sier Dalhaug.

Denne dynamikken har vært tydelig i krigen i Ukraina, forteller han.

- Da Russland hentet styrker fra sør til offensiven i Donbas i øst, tok de Sievjerodonetsk og Lysytsjansk, men de tynnet også ut rekkene sine i sør. Da gikk ukrainske styrker mot Kherson. Etter at Russland tok Sievjerodonetsk og Lysytsjansk, sendte de styrker fra Donbas og Kharkiv for å forsvare Kherson, sier Dalhaug.

Den tynt bemannede russiske fronten i Kharkiv fylke ble derfor en «fleeting opportunity», lavthengende frukt, for de ukrainske styrkene, mener den pensjonerte generalløytnanten, som mellom 2016 og 2019 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

- Det kjennetegner en god militær leder, at man tar en mulighet når man ser den.

LEI: I land som tidligere har vært nære allierte med Russland kan det se ut til at befolkningen begynner å få nok av Putins krigføring i Ukraina. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Antyder nye angrep

Og nå ser Ukraina flere muligheter nord i Ukraina i Kharkiv fylke, og i Donbas øst i Ukraina.

Den ukrainske guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, antyder på Facebook at det ukrainske forsvaret nå vil forsøke å gjenerobre Lysytsjansk, som falt til russerne i sommer.

Da ble hele Luhansk, som sammen med fylket Donetsk til sammen utgjør Donbas, okkupert av Russland.

- Skulle ukrainerne klare å ta tilbake Lysytsjansk, og kanskje også Sievjerodonetsk, vil det være en stor symbolsk seier, selv om russerne har lagt disse byene i grus.

Samtidig spekuleres det på om Ukraina også kan velge å sette inn støtet mot den russisk okkuperte byen Donetsk i fylket med samme navn.

- Det den ukrainske offensiven i nord har gjort, er at målsettinger om å ta tilbake deler av Luhansk og Donetsk har gått fra å være teoretiske, til å være innen rekkevidde, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer