En fridykkerkledd og ivrig MDG-leder, Arild Hermstad, går mot Oslos halvannet år gamle Operastrand. Håpet er å få øye på en hummer, fisk eller annet levende. MDG-lederen har med seg Fredrik Myhre, leder for havteamet til WWF Verdens naturfond, til å vise seg rundt.
- Her var det ikke mye liv, sier Hermstad etter litt.
- Nei, her er det bare lurv og dritt. Og én sjøstjerne som ikke er fornøyd. Nettopp lurven er et av hovedproblemene i Oslofjorden. Den sprer seg raskt og tar over for tang, tare, ålegrass og det meste annet, sier Myhre.
Mot kollaps
Oslofjorden er på sykeleie. Den kveles sakte, men sikkert. Hovedproblemene fjor fjorden er tiss fra mennesker og avrenning fra jordbruk.
- Oslofjorden viser at vi både har en naturkrise og en klimakrise. Siden 1980 har overflatetemperaturen gått opp med én grad. Torsken er så godt som borte, akkurat som stimene, med enorme makrellstørjer, sjøpattedyr, hummer - og yrkesfiskerne. Vern av natur er en av de vikigste nøklene for å få livet tilbake igjen. I tillegg til at vi må ta ordentlig tak i et av hovedproblemene: Få ned avrenning fra jordbruk og avløp , sier Fredrik Myhre.
Oslofjorden verst i Skandinavia
MDG-leder nikker.
- Og så ønsker vi å ansatte Norges første havgartner her. Som kan plante ut ålegrass og reparere. Men også være med og utvikle fjorden - og skape verdier, sier Hermstad.
Hermstad tenker gartneren kan samarbeide med ulike organisasjoner som jobber med Oslofjorden. På sikt håper han at det kan være havgartnere langs hele kysten.
- En havgartner kan gi oss erfaring og kunnskap som vi trenger. Vi har hatt et kunstig skille mellom natur, vann og hav. Og tenkt at havet er uendelig, mystisk og rart. Men havet er grunnlaget for alt liv - og er nå i ferd med å kollapse. Det må vi gjøre noe med før det er for seint, sier Hermstad.
- Ikke tid til å vente
Rødhai la egg
Hermstad og Myhre fridykker langs Operaen og utenfor Operastranda en times tid. Sikten er elendig og den slimete mørke-brun-grønne lurven hjelper ikke.
- Her inne er det veldig mye lurv og lite liv, gjentar Hermstad.
- Det er ikke lenge siden sandstranda ble åpna. På den korte tida har lurven overtatt. Den kveler tang, tare og ålegress og vokser overalt, sier Myhre.
Heldigvis finnes det liv ikke så veldig langt utenfor havnebassenget. Under et tidligere dykk ved Bekkelaget så Myhre en småflekket rødhai som la egg like ved.
Planter ålegrass
Planting i fjorden er allerede så vidt i gang: I fjor sommer startet Oslo kommune planting av ålegrass ved Gressholmen og Frognerkilen i indre Oslofjord. Håpet er å restaurere og reetablere ålegrassenger på havbunnen, som lagrer mye karbon og skaper liv og oksygen i fjorden.
- Vinteren er den virkelige syretesten på om ålegrass-plantingen fungerer. Men vi har gjort det samme i Sverige i ti år. Plantene har overlevd og spredd seg noen steder. Andre steder ikke, sier Eduardo Infantes, marinbiolog, til Dagbladet.
Infantes har vært med på ålegrassplanting både i Sverige og Norge.
- Resultatene fra Sverige er virkelig positive, der vi har klart å restaurere fra omtrent null til over en hektar med ålegrass. Vi har ikke hatt tid til å måle effektene ennå, men vi antar at det blir mer biodiversitet der. Mindre sand og mer arter, sier han og fortsetter:
- Se for deg en ørken og en skog. Ålegrasset er som en undervannsskog, som gjør at andre bra ting også kommer, sier han.
Ifølge Infantes har ålegrass-prosjektet i Sverige vært så bra at du nærmest kan se at havområdene er blitt friskere.
- Ja, i Sverige ser du bunnen når du bader. I Oslofjorden gjør du ikke det. Den er grønn, og det sier jo mye, sier han.
Infantes mener ideen om å ha en havgartner for Oslofjorden er bra.
- Om det ansettes en person til å ta vare på sjøen, er det alltid positivt. Men det er viktig at det gjøres på en riktig måte. Personen må ha vitenskaplig bakgrunn og vite hva den holder på med, sier han.
Staten må bidra mer
Hermstad og Myhre kommer opp av havnebassenget ved Operaen. De er begge sterkt knyttet til det våte element, og ivrer for en friskere fjord.
- Det er ingen tvil om at vi har kommet over vippepunktet når det gjelder Oslofjorden, sier Hermstad.
- Men det er heldigvis ikke for seint. Vi har kunnskap om problemene og tiltaksplanen for Oslofjorden var god. Problemet er at den mangler nok politisk oppfølgning, sier Myhre.
MDG-Hermstad sier at «kostnaden for å få bukt med avløps- og jordbruksavrenningen er enorm, og må bli et samarbeid mellom stat og kommune».
- Særlig staten må gjøre langt mer enn i dag. Det må gjøres nå. Kostnaden blir enda større når økosystemet blir helt ødelagt, sier han.
- Den beste investeringen i framtida er å investere i å ta vare på natur. En undervannsgartner er av mange smarte tiltak, sier Myhre.
