Lutefisk vekker internasjonal oppmerksomhet

«Smelly fish is serious business» skriver nyhetsbyrået AP om den skandinaviske tradisjonen for å legge fisk i lut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De fleste nordmenn som dro til Amerika valgte å slå seg til Midtvesten - midt mellom de to store verdenshavene. Men lutefisk skal de ha. Fra Dakota, Wisconsin og til og med Montana kommer svensk- og norsk-ættede amerikanere til fiskebutikken Day Fish Co., en times tid nord for Minneapolis.

Den lille butikken ligger i en småby så liten at den ikke er på kartet en gang. Men hvert år selger innehaver Walter Bolling 50 tonn av den påståtte delikatessen.

- Det lukter godt her inne, gjør det ikke? spør Bolling reporteren fra nyhetsbyrået AP.

Reporteren på sin side mener fisken lukter som salt, surhet og ammoniakk, og beskriver konsistensen som «oppblåst, gjennomsiktig og geleaktig».

Fisken som Bolling selger i butikken sin kommer selvsagt fra Nordsjøen, men lutes i USA. Fiske-Bolling begynte med lutefisk for 33 år siden. Han fant det nemlig ikke noe annet sted. Butikken selger selvsagt også sild, falukorv og lefse. I lokalmiljøet kalles familiens hans bare for «The Smell», etter den gjennomtrengende lukta som omgir butikken.

I Minnesota, med sine nærmere en million skandinavisk-ættede innbyggere, er det ikke uvanlig at kirker, foreninger og vennegrupper har felles lutefiskmiddager. Noen tilkjennegir sin gastronomiske legning med klistremerker av typen «Born to eat lutefisk», «Long live lutefisk» og ikke minst - «The last supper served lutefisk».

- Det er mange som egentlig ikke liker det, men det er en tradisjon, så de spiser den en gang i året og takler det, sier Marita Karlish, bibliotekar ved The Swedish Institute i Minneapolis.

PÅSTÅTT DELIKATESSE: Det er anslagsvis fire millioner norskættede amerikanere. Noen av dem velger å spise lutefisk.