Lyden av krangling

Kanal 24 har skiftet navn. Men kranglingen med Kalle Lisberg blir nok mye den samme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag ble Kanal 24 relansert under navnet Radio Norge. Dermed ble det også satt sluttstrek for den kanskje største fiaskoen i norsk radiohistorie. I hvert fall er det tidenes dyreste radiofiasko: Eiere som TV 2, Adresseavisen, Fædrelandsvennen og Agderposten har til sammen blødd hundrevis av millioner kroner på sin kamp for å nå lyttere som ikke ville høre på Kanal 24 uansett hva de fant på.

Alt så jo så lyst ut før de begynte: De snappet den riksdekkende radiokonsesjonen rett for nesa på P4, som hadde sendt i ti år allerede og var bombesikre på at den ville bli fornyet. Riktignok skapte beslutningen til daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland sjokkbølger over eteren – få skjønte begrunnelsen for at populære P4 skulle feies av lufta på denne måten, og programleder Silje Stang satte ord på P4-folkets følelser da hun uttrykte et klart ønske om at kulturministeren «måtte brenne i helvete». Men det bekymret ikke konsesjonsvinnerne; de gned seg i hendene og gledet seg til å overta P4s lukrative millionskare av lyttere.

MEN DE GLEMTE å regne med at Kalle Lisberg og P4 hadde vært ute noen vinternetter før, og at de ikke aktet å gi seg uten kamp. Først vant de den såkalte P5-konsesjonen, som sikret fortsatt drift som rikskanal. Deretter gikk de til sak og sørget for at den planlagte Kanal 4 måtte skifte navn til Kanal 24 rett før lanseringen, med millioner av tapte reklamekroner som resultat. Og P4 stoppet ikke der: Etter at de hadde fått sin nye sendefrekvens, skrudde de rett og slett av sin gamle sending, slik at de potensielle Kanal 24-lytterne møtte en taus kanal i lang tid før sendestart. Desperate Kanal 24-eiere løp til retten for å få dem på lufta igjen, men til ingen nytte: Det var ingen lov som kunne tvinge P4 til å ha sendinger hvis de ikke ville. Den taktiske genistreken til Kalle Lisberg og co. sikret at de fleste lytterne ble med dem videre på ny frekvens.

MEN KANAL 24 ble ikke først og fremst felt av P4s smarte råkjør før de kom på lufta. Hovedproblemet for kanalen var at de ikke visste hvor de ville, og langt mindre hvordan de skulle komme dit. Det er for eksempel ganske ubegripelig at eierne ga blaffen i radiokompetanse da de skulle sette sammen ledelsen for kanalen. I stedet øste de ut penger på å hente inn etablerte programledere fra konkurrentene, men uten noen klar plan for hva de skulle bruke dem til. Da lytterne lot vente på seg overtok panikken, og Kanal 24 har siden markert seg mest ved å bytte profil omtrent like ofte som klesbutikker bytter kolleksjoner. Det er lurt i motebransjen, men definitivt ingen vei til suksess i radiobransjen.

DE NYE EIERNE har i hvert fall den fordelen at de har lagd radio før. De har valgt å skrote det gamle navnet og relansere kanalen under navnet Radio Norge. Det var et smart trekk: Navnet Kanal 24 oser ikke av annet enn nederlag. Samtidig lanserte de en ny profil med to enkle hovedstolper: Nyheter hver halvtime og musikk (les: hits) fra de fire siste tiåra. Radio Norge gjør nok lurt i å gå inn i det markedet der det finnes flest og mest lønnsomme lyttere, men de møter tøff motstand – og en Kalle Lisberg som fortsatt elsker å krangle med konkurrentene.