Lykke til, euroland

Fra 1. januar klinger euromynter i kassene i 12 europeiske land. Et stort og radikalt politisk prosjekt blir med ett en del av hverdagen for 300 millioner europeere. Vi nordmenn vil i første omgang glede oss over å slippe alle vekslingskøene på tur gjennom Europa. Men euroen kan på sikt ha positive ringvirkninger for flere enn interrailerne blant oss, og det er derfor all mulig grunn til å ønske EU lykke til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Euroens historie er en god illustrasjon på hvordan EU først og fremst er et politisk prosjekt. De som ser på utviklingen av EU og globaliseringen som politikkens knefall for markedskreftene, tar grundig feil. Når markedene åpner seg og konkurransen brer om seg, er ikke det fordi «noen» har tvunget oss til det. Det skjer først og fremst fordi det er en politisk vilje bak. At den teknologiske utviklingen også legger til rette for det, betyr ikke det samme som at politikken har blitt skjøvet til side.

Bevege

Euroen er en naturlig konsekvens av utviklingen av det indre marked, hvor varer, tjenester, mennesker og kapital skal kunne bevege seg fritt. Det har ikke manglet på advarsler fra eksperthold. Men euroen har blitt virkelighet, først «virtuelt» for tre år siden, og nå i form av sedler og mynter, fordi det har vært en politisk vilje til å fortsette det økonomiske samarbeidet også i pengepolitikken.

Fordelene med en felles mynt er mange: Det bl ir færre kostnader knyttet til valutatransaksjoner, kursrisikoen forsvinner, og det blir lettere å sammenligne priser. Vi får dermed mer effektive markeder og mer synlig konkurranse mellom produkter og produsenter. Dette er gode nyheter for europeiske forbrukere. Med en felles valuta er også de europeiske landene bundet til samme mast, i den forstand at hvert enkelt land ikke kan bruke devalueringer eller rentejusteringer for å skape fordeler for seg selv i forhold til nabolandene. Det vil bidra til større stabilitet på det internasjonale valutamarkedet. Og med de retningslinjer den europeiske sentralbanken har for pengepolitikken, vil inflasjonen holdes stabilt lavt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sparing

Euroen vil ha betydning også for oss nordmenn. I tillegg til lavere kostnader for mange norske bedrifter ved valutaveksling og sikring av valutakursrisiko, vil trolig også økt prisoversiktlighet - kombinert med sterkere priskonkurranse i euroområdet - kunne bidra til kostnad sbesparelser. For folk flest vil innføringen av euro som betalingsmiddel også gjøre det billigere og enklere å reise, blant annet fordi det blir færre valutaer å forholde seg til.

Tøffere konkurranse vil selvsagt gjelde også norske bedrifter. 40 prosent av tradisjonell norsk vareeksport går i dag til de tolv euro-landene. Følger Sverige, Danmark og Storbritannia etter, er andelen oppe i hele 70 prosent. Det sier seg selv at vi ikke er skjermet fra det som skjer på det europeiske markedet. Det er bra - det stiller strengere krav til nyskaping, verdiskaping og omstillingsevne.

Kostnader

Norge bærer også enkelte kostnader ved å stå utenfor euroen. Vi vil mangle innflytelse på beslutninger som indirekte får betydning for norsk økonomi. Som en liten og åpen økonomi er det grunn til å tro at vi vil være mer sårbare i situasjoner med uro i internasjonale finansmarkeder, slik vi så det høsten 1998. Samtidig kan noe av renteforskjellen mellom Norge og euroområdet skyldes at vi må betale et risikotillegg i forhold til eurorenten. Isolert sett gir dette norsk næringsliv og norske husholdninger ekstra kostnader. Samtidig påvirker det næringslivets vurdering av hvor attraktivt det er å investere i Norge.

En felles europeisk valuta blir til for å skape økonomisk vekst og bidra til høyere velferd i Europa. Selv om vi står utenfor, har vi all mulig grunn til å håpe at EU vil lykkes med det store, politiske prosjekt som euroen representerer. Vekst og stabilitet i landene rundt oss er av uvurderlig betydning. Vi har derfor all mulig grunn til både å si «til lykke» og «lykke til» når eurosedler og mynter nå blir en del av Europas hverdag.