Lykke til, Victor

En statsminister har ikke mye makt. Han klarer ikke engang å stanse Victor Norman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- HVA SA STATSMINISTEREN

da han fikk høre om pressekonferansen? Det var ikke et ondsinnet spørsmål. Journalisten som stilte det, hørtes mest bekymret ut.

- Lykke til! Han ønsket meg lykke til! sa Victor Norman.

Og hva annet skal en statsminister gjøre når en av hans ministere på vei opp slottstrappa til ukas statsråd sier: Forresten må jeg stikke litt tidlig i dag, for jeg skal fortelle det norske folk at jeg ikke går av.

DET ER I SÅNNE

øyeblikk selv en statsminister fra KrF antakelig føler trang til å ta i bruk uttrykk som ville blitt klubbet ned av stortingspresidenten. Hva hadde han gjort for å fortjene dette? Hadde han ikke nettopp reddet landet fra det visse kaos? Hadde han ikke lagt ei uke bak seg uten en eneste KrF-ordfører som ba partiet trekke seg fra regjeringen? Og hadde ikke minst oppvartningen av Victor Norman, som ventet, endt med at Stortingets kontrollkomité mumlet noe ufullstendig kritisk, og Carl I. Hagen vandret frustrert rundt i korridorene og fablet om rundstykker med brunost i stedet for regjeringsmakt?

AKKURAT DA

Kjell Magne Bondevik trodde det var trygt å være statsminister igjen, ville Norman frivillig tilbake i blitsregnet. Hadde ikke mannen råd til solarium? Men i stedet for å redde Norman fra sitt selvrettferdige overmot, sa statsministeren det eneste man kan si til en voksen mann som er gitt en av landets viktigste jobber: Lykke til, Victor.

Det kunne han trenge. Bondevik måtte neppe vente på den første nettavisas overskrift for å vite at økonomiprofessoren hadde kalkulert feil igjen. Men Norman overgikk alle forventninger. Han la et politisk kinderegg - tre tabber på en gang.

DEN FØRSTE

var å tro at Geelmuyden.Kieses skole for krisehåndtering også gjelder for statsråder. Den hastig innkalte pressekonferansen midt i statsråd, i statsministerblokkas første etasje, skulle sikre ham maksimal oppmerksomhet og åpne kanaler. Pressen ville bli lurt til å tro at han skulle gå av og sende hans forsvarstale direkte ut til folket. I stedet skapte han unødig dramatikk, både i pressen og blant sine egne. Mer erfarne politikere visste at en slik innkalling bare betyr én ting - og det er ikke at en sittende statsråd blir sittende.

DET ANDRE EGGET

la Norman bare noen minutter inn i pressekonferansen da han påsto at det inntektspolitiske samarbeidet ville brutt sammen uten ureglementert bevertning av partene. Latterbrølet fra Youngstorget kunne høres helt inn i Regjeringskvartalet. Nå sier Gerd-Liv Valla at Norman bare kan glemme å invitere henne på vått eller tørt. Det lover godt for samarbeidet dem imellom framover.

Det tredje egget var en lissepasning til mannen ingen vaklende statsråd ønsker å gi så mye som en finger, langt mindre vise en. Men fryktløse Norman gjorde narr av Carl I. Hagens kritikk av hans smørbrødliste. Det var kanskje for fristende, men statsråden glemte en ikke uvesentlig detalj.

OFFISIELT

er det ikke Frp-leder Hagen som er etter ham. Det er et medlem av Stortingets kontrollkomité, som faktisk har som oppgave å etterse at statsråder følger reglene og kritisere dem hvis de ikke gjør det. Men nå kan Norman være sikker på at opposisjonspolitiker Hagen også værer blod. I løpet av fredag kveld bet Hagen seg fast som en grevling og slipper neppe taket før det knaser.

Det er ingenting

å si på at Victor Norman har følt de siste ukenes oppmerksomhet som ubehagelig, og har et sterkt behov for å ta til motmæle mot det han kaller et feilaktig bilde av seg selv. Problemet er at han selv har skapt bildet av en mann som hever seg over regler andre må følge. Han gikk på luksusrestaurant, han skaffet seg piano på statens bekostning, og han reiste selv med SAS mens han påla alle andre å fly billig med Norwegian.

I DEN GRAD

bildet er blåst ut av alle proporsjoner, har Norman også bidratt til det gjennom sin manglende evne til å forstå grunnleggende politiske spilleregler. Når du ikke trodde det var flere salatboller å tråkke i, så fant Norman en til.

Bondevik vil nå at de andre statsrådene skal slå ring om sin ulykksalige kollega. Spørsmålet er hvorfor Bondevik og andre veteraner ikke har hvisket nykomlingen noen tips i øret før. Fredag burde han ha satt Norman på første SAS-fly til Bergen. I stedet ønsket han ham lykke til på sin vei til løvene.