Lykkelig i klemme

Pust ut. Glem den dårlige samvittigheten. Tårnfrid er frikjent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SØNNEN MIN på ni sier strengt:«Ærlig talt, mamma. Ikke tekstmelding nå. Og ikke ring på mobilen. Se på meg når jeg snakker». Kanskje er dette et dårlig tegn. Barnet sloss om mors oppmerksomhet. Hun er fysisk til stede på kjøkkenet, men oppmerksomheten er rettet mot jobbpc’en eller mobilen. Et moderne barn vet selvsagt også hvordan foreldres dårlige samvittighet aktiveres. Kniper det, er det bare å si:– Du er mer glad i jobben enn i meg.

DAGBLADET KOM i går med en gladmelding: Slapp av. Ungene trives i tidsklemma. De synes det er greit med to yrkesaktive foreldre (selvsagt, de har jo aldri opplevd noe annet). Større barn synes det er deilig å få være litt i fred. Sintef-forsker Brita Bungum har dybdeintervjuet barn fra 5 til 17 år. Hun får garantert blomster.

OTTO JESPERSENS karrierestress-figur Tårnfrid er skrekken. Foreldre beskyldes for å oppføre seg som barn i en godtebutikk. Vi skylder på tidsklemma når vi heller vil jobbe eller drikke rødvin enn å være hjemme. Moderne foreldre påføres til gjengjeld dårlig samvittighet, fra eksperter, barneombud og besteforeldre: Barn blir syke av stressede foreldre. Barn blir svaksynte, deprimerte og uten muskelmasse der de sitter foran pc-en mens foreldrene sitter foran jobbpc-en.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SYTING OM TIDSKLEMMA stemples som patetisk. «Show, don’t tell», gjelder. Klemma skal demonstreres: Man er travel fordi man er attraktiv på jobben, man er også attraktiv sosialt, men svikter ikke på hjemmefronten. Sammenklemte foreldre som syter, får ballen (ofte berettiget) knallhardt tilbake fra barnløse, single som bruker 24 timer i døgnet på seg selv året rundt: Det handler om prioriteringer og valg. Punktum. I praksis er det ikke så enkelt. Livet med barn kan umulig planlegges så godt at ikke alle planer ryker. For hvem skal fikse karnevalsantrekk? Og kom ikke med den om at mor kan jobbe deltid. Norske kvinner vil ikke jobbe deltid når vi kan velge.

DÅRLIG SAMVITTIGHET hjelper foreldre til å justere seg. Men oftest er selvpiskinga grunnløs. Trenden er at foreldre framstilles som tidstjuver. Vi stjeler tid fra barna våre. Men god tid er ikke den viktigste forutsetningen for å være gode foreldre og skape en god barndom. Forestillingen om hva det innebærer å være gode foreldre er blitt mer komplekst. På 50-tallet var det nok at man holdt barna sine mette, rene og pene. Samfunnsforsker Anne Lise Ellingsæter har pekt på at den indirekte kritikken av foreldrenes – og som regel mødrenes – tidsbruk kan tolkes som et forsøk på å holde fast på tradisjonelle familieverdier. Konkurransen om tida og forventninger i konflikt, handler om økt valgfrihet og større muligheter for utfoldelse. Også for mor. Og for barna.

FORELDRE BRUKER mer tid på barna enn før. Barn har det generelt bedre enn noen gang, med foreldre som gir mye omsorg. Vi leker, snakker, koser, klemmer, spiller fotball og engasjerer oss til den store gullmedaljen. Veldig mange fedre er superdedikerte, hundre ganger bedre fedre enn deres egne, fraværende fedre. Dagens foreldre fortjener gull. Og et glass rødvin.