Han lever isolert, utenfor alle andre. Han har forlatt verden fordi den er likegyldig. Han er sin egen fange i en mørk leilighet.
«Jeg ligger på rygg, uvirksom. Det eneste jeg ser er tomhet, det eneste jeg lever av er tomhet, det eneste jeg rører meg i er tomhet. Jeg utstår ikke smerte... Min sjel er Dødehavet, over hvilket ingen fugl kan fly...
Jeg har bare en venn, Ekko. Og hvorfor er ekkoet min venn? Fordi jeg elsker min sorg og det ikke berøver meg den. Jeg har bare en fortrolig, nattens stillhet. Og hvorfor er den min fortrolige? Fordi den tier.»
– Vi medikaliserer avviket
I dag ville denne mannen trolig blitt satt på antidepressive midler. Men da boka «Enten-eller» av Søren Kierkegaard kom ut i 1843, fikk både jeg-personen og forfatteren raskt kultstatus. Melankoli er ikke farlig, men nødvendig, mener den svenske idéhistorikeren Karin Johannisson.
– Det påstås at 30 prosent av vestlige mennesker en gang i løpet av livet vil få diagnosen depresjon. Vi medikaliserer hver avvikelse fra det velbefinnende.
Ute ligger studentene i gresset og nyter sola over Uppsalas Univärsität. Her inne, lent over skrivebordet på kontoret i avdeling for kultur-og idéhistorie, sitter en av Sveriges mest anerkjente intellektuelle i dyp konsentrasjon.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
