Lykken ved høvelbenken

Navn: Nils Aas Alder: 67Yrke: Billedkunstner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Med en gammel, rusten piggtråd på en flate av børstet stål har han laget et frapperende bilde av Picasso. Med ståltråd har han tegnet i lufta en rytterstatue av Marcus Aurelius. Paganini er modellert i papir - evig og forgjengelig på samme tid.
  • I Galleri K i Oslo står nå en retrospektiv utstilling av Nils Aas' arbeider gjennom de siste 30 år, ifølge katalogen. Ære være gallerieier Ben Frija i Bjørn Farmanns gate 6 som har tatt initiativet til den. For denne utstillingen burde for lengst vært initiert av Nasjonalgalleriet eller Gustav Vigeland-museet og sendt på turné til Louisiana utenfor København og Museum of Modern Art i New York som den enestående manifestasjon av en kunstner i verdensklasse det er.
  • Nils Aas er vokst opp og trives fortsatt best ved høvelbenken. En velbrukt høvelbenk er også det første du møter når du kommer inn i atelieret hans på Ekely i Oslo. På utstillingen er en liten treskulptur av biskop Arne Fjellbu, skåret i 1949. En karakterstudie av en mann med tvil og tro. Laget av en kunstner som så vidt var konfirmert hjemme på Straumen i Inderøy. Som knapt visste hva en skulptur var.
  • Nils har fortalt fra sin barndom om en båt han fikk av en snekkerkollega av faren. Det var en fiskeskøyte hvor alle detaljer var nennsomt utformet. Guttungen viste den stolt til faren, som la den på hoggestabben og slo den i stykker med en øks. Her skulle det ikke lekes. Her skulle lages nyttige ting, stoler og andre ting som kunne skaffe penger til det daglige brød.
  • Faren motsatte seg likevel ikke at sønnen skulle bli kunstner, men var engstelig for usikre framtidsutsikter. En halv time før bussen skulle gå, gikk faren ned på verkstedet og snekret en koffert. I dag står den på «Nils Aas Kunstverksted» i hjembygda, omgitt av Nils' mer enn sjenerøse gaver i form av materialbilder i tre og bronse og en stor samling originalskulpturer.
  • - Nils Aas er av samme slekta som bygde stavkirkene våre, sier Jacob Weidemann, også han fra Nord-Trøndelag. Når man ser hans portretter av Rembrandt, Ibsen, Henrik VIII, for ikke å snakke om Sibelius, undres man på om det ikke også er kommet gener fra de store renessansekunstnere blåsende nordover til Inderøya fra de store kulturland lenger sør.
  • Som en rød tråd gjennom alt ser man gleden, skapergleden. Selv bruker han nødig slike ord:- Det er fint å gå til arbeidet, fint å våkne til en ny dag. Jeg er lykkelig ved høvelbenken. Da har jeg slekta rundt meg, sier Nils, før ansiktet lyses opp av verdens vakreste smil.P.S Utstillingen varer til 4. juni.