- Lykkepiller er lobotomi

Å bruke lykkepiller gjør det samme med hjernen som å bli lobotomert. Ingen bør bruke medikamentene. Dette hevder psykolog Ellen Kolsrud Finnøy i ei bok som kom ut denne uka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I «Dødelig terapi» som kommer ut på Universitetsforlaget, tar psykolog Ellen Kolsrud Finnøy for seg behandling med medikamenter og elektrosjokk i psykiatrien. Liknende bøker utgitt i blant annet USA har skapt store diskusjoner.

- Jeg vil sette søkelyset på den behandlingsmodellen som preger psykiatrien og medisinen. Mennesket blir sett på som en maskin som kan manipuleres i en retning. Dette har en utbredelse langt utover institusjonene, sier Finnøy. I boka fokuserer hun mye på suksessen «lykkepillen», som ofte skrives ut på legens reseptblokk. Finnøy mener den best illustrerer psykiatriens behandlingsmodell,

Lykkepiller

  • «Lykkepiller» er blitt klengenavnet på den nye generasjonen antidepressive medikamenter.
  • Pillene skal hjelpe mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser.
  • Flere slike piller er i salg i Norge. De nye antidepressive medisinene som er godkjent av Statens legemiddelkontroll i Norge, er: Seroxat, Cipramil, Fontex (Prozac), Zoloft og Efexor.

  • Lykkepillene skaper ofte det de skal kurere, blant annet panikk, tilbakevendende depresjon, angst og stress.
  • De kan gi kronisk tretthet, en sløv, lobotomiliknende effekt, og medføre grunnhet i personligheten.
  • De øker aldringen og kan føre til hukommelsestap og alvorlig sykdom.

    - Før ble antidepressiver primært brukt i tungpsykiatrien. Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer