I «Dødelig terapi» som kommer ut på Universitetsforlaget, tar psykolog Ellen Kolsrud Finnøy for seg behandling med medikamenter og elektrosjokk i psykiatrien. Liknende bøker utgitt i blant annet USA har skapt store diskusjoner.

- Jeg vil sette søkelyset på den behandlingsmodellen som preger psykiatrien og medisinen. Mennesket blir sett på som en maskin som kan manipuleres i en retning. Dette har en utbredelse langt utover institusjonene, sier Finnøy. I boka fokuserer hun mye på suksessen «lykkepillen», som ofte skrives ut på legens reseptblokk. Finnøy mener den best illustrerer psykiatriens behandlingsmodell,

Lykkepiller

• «Lykkepiller» er blitt klengenavnet på den nye generasjonen antidepressive medikamenter.
• Pillene skal hjelpe mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser.

• Flere slike piller er i salg i Norge. De nye antidepressive medisinene som er godkjent av Statens legemiddelkontroll i Norge, er: Seroxat, Cipramil, Fontex (Prozac), Zoloft og Efexor.

• Lykkepillene skaper ofte det de skal kurere, blant annet panikk, tilbakevendende depresjon, angst og stress.
• De kan gi kronisk tretthet, en sløv, lobotomiliknende effekt, og medføre grunnhet i personligheten.
• De øker aldringen og kan føre til hukommelsestap og alvorlig sykdom.

  - Før ble antidepressiver primært brukt i tungpsykiatrien. Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen.