Lykketroll

Lykken er medfødt, sto det i avisa. Og det betyr?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I omtalen av en doktoravhandling som nylig er lagt fram, heter det at genene våre styrer den grunnleggende følelsen av lykke og tilfredshet. Mye av den gleden vi føler over livet er forhåndsprogrammert allerede ved fødselen, slås det fast.

Studien er basert på undersøkelse av tvillinger. Både eneggede, som har like gener, og toeggede tvillinger har deltatt. Ved sammenlikning av tvillinger mener forskerne at de kan finne ut av hva som er arv, genetisk styrt, og hva som skyldes ytre faktorer som oppvekst, det vil si miljø.

I denne undersøkelsen måtte tvillingene svare på en rekke detaljerte spørsmål for å avdekke den subjektive, selvopplevde lykkefølelsen. Blant annet fortalte de om sine erfaringer med angst, depresjoner og søvnproblemer, heter det. Konklusjonen er at den grunnleggende lykkefølelsen er medfødt.

Og det betyr? Det er noe med språket i slike undersøkelser som er forunderlig. For hva er lykke? Hva tenkte tvillingene på der de satt og fylte ut sine spørreskjemaer?

Lykke er framgang. Lykke er et gode. Lykke er det å ha hell. Lykke er medgang og suksess. Lykke er å føle seg vel. Lykke er fryd og glede, henrykkelse og lykksalighet, harmoni og velvære. Og mye mer, hvis man ser på definisjonen i en ordbok.

Hvilken lykke valgte tvillingene seg? Den at lykke er fravær av problemer og lidelser, fravær av sykdommer som depresjon og angst? Hvordan fant de fram til sin grunnleggende følelse av lykke og tilfredshet?

Språk skaper bilder. Ser du dem for deg? De bitte små genene, der langt inne i oss, som programmerer og styrer våre følelser, våre holdninger, våre liv? Små lykketroll som sender signaler, budskap, ordre til vår bevissthet, vår sjel på sitt eget språk så det knitrer i hjernetrådene våre. Et språk de har fått fra våre forfedre?

Slike undersøkelser sies å være vitenskapelige. Men av og til kan det virke som definisjonen på vitenskap utelukkende dreier seg om metode, at en undersøkelse er vitenskapelig rett og slett fordi den har fulgt godkjente regler for spørreundersøkelser. Konklusjonene synes av og til leve sitt eget liv, høyt hevet over det som kan hevdes å være vitenskap.

Denne undersøkelsen, og andre om arv og miljø, beskriver mennesket, og det å være menneske, på en veldig spesiell måte. Vi robotiseres, vi beskrives som maskiner.

Det kan hende at selve utgangspunktet er tvilsomt, det å lage et skille mellom arv og miljø. Av og til kan det sikkert være fruktbart. Men likevel er det et faktum at et menneske er både arv og miljø. Og det er også et faktum, det aller sikreste, at både menneske, arv og miljø, endrer seg. Hele tida.

Det betyr at skillet mellom arv og miljø i utgangspunktet er kunstig, at det er en forenkling. Gener er heller ikke roboter, små omformere som automatisk formidler fortidas språk. Gener er en del av en helhet, omgivelser som er større enn mennesket. De påvirkes av omstendighetene rundt seg på samme måte som mennesket. Sier vi at mennesket påvirkes av miljøet, må vi også si at våre gener gjør det.

Det er et ganske annerledes utgangspunkt. Det finnes ikke noe gen for lykke. Det blir meningsløst å si at lykke er medfødt. Men det blir like meningsløst å si at lykke ikke er medfødt.