KRITISK:  SV-leder Audun Lysbakken mener Norge må være mer kritiske til å si ja når USA ber om hjelp. Foto: Scanpix
KRITISK: SV-leder Audun Lysbakken mener Norge må være mer kritiske til å si ja når USA ber om hjelp. Foto: ScanpixVis mer

Lysbakken: - Vi ønsker ikke militært engasjement i konflikten i Syria

Bør heller bidra politisk og humanitært.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag ettermiddag ble det klart at Norge bidrar med et personell på rundt 60 personer, som skal trene syriske soldater. Med base i Jordan. Avgjørelsen ble tatt i den utvidede forsvars- og utenrikskomiteen i dag. Avgjørelsen var ikke enstemmig:

- SV stiller seg ikke bak beslutningen om norsk militært engasjement i konflikten i Syria. Vi deler ønsket om å bekjempe IS, og er enig i at terrororganisasjonen også må slås tilbake militært. vi mener likevel at Norges innsats i Syria bør konsentreres om politisk og humanitær innsats, hvor vi kan gjøre en forskjell, sier SV-leder Audun Lysbakken og fortsetter:

Ingen klar strategi - Vi frykter at dagens vedtak kan gjøre at Norge på sikt blir trukket dypere inn i konflikten i Irak og Syria, uten at koalisjonen har en klar strategi for å skape fred og i en situasjon hvor vi risikerer å alliere oss med krefter som selv står bak omfattende brudd på internasjonal rett, ifølge Lysbakken.

SV-lederen mener avgjørelsen om å bidra kom vel raskt:

- Det er uklart hvilke styrker norske soldater skal trene, og det gir grunn til å være svært forbeholdne. SV har tidligere vært kritisk til bidraget i Irak på grunn av den flytende overgangen mellom militsgrupper og regjeringsstyrker. Vi risikerer et lignende scenario i Syria. Det bør være en selvfølge at Norge ikke må bidra til opptrening av styrker lojale til krefter som er involvert i menneskerettighetsbrudd, sier han.

Ikke bare si ja til USA SV sier videre at de synes det «ikke er klokt å spre norske styrker tynt utover mange ulike internasjonale bidrag på samme tid. Vi er nå i ferd med å avslutte i Afghanistan, driver trening av kurdiske styrker i Nord-Irak og er til stede i Mali».

- I en situasjon hvor vår egen forsvarsevne er under press må norske politikere begrense antallet internasjonale militære bidrag. Norge må gjøre selvstendige vurderinger av hvor vi vil bidra, det kan ikke være slik at vi automatisk må si ja når USA spør.