REDD FOR PRIVATISERING AV BARNEVERNSTJENESTER: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Foto: Erlend Aas / Scanpix
REDD FOR PRIVATISERING AV BARNEVERNSTJENESTER: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Foto: Erlend Aas / ScanpixVis mer

Lysbakken frykter kommersielt barnevern

- Er redd for kommersialisering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Private, kommersielle aktører vil få redusert innpass når barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) vil legge grunnlaget for et nytt og bedre barnevern.

Med diskusjon og flere store grep vil Lysbakken gjøre dagens barnevern bedre. Mandag startet han en dyptgripende gjennomgang av dagens systemer som skal munne ut i en egen stortingsmelding høsten 2012.

- Barn som er utsatt for omsorgssvikt, er en av samfunnets mest sårbare grupper. Det er på tide å gå grundig gjennom hvordan samfunnet tar vare på disse barna, sa Lysbakken da han presenterte planene på Litteraturhuset i Oslo mandag formiddag.

«Barnevernsmarkedet» Under presentasjonen varslet imidlertid Lysbakken at mulighetene for private investorer blir dårligere.

- Jeg er redd for en kommersialisering. Det vi ser nå er at store konserner med stor kapital i ryggen ser på velferdsmarkedet og på barnevernsmarkedet, som et framtidig investeringsobjekt, og det ønsker jeg ikke, sier Lysbakken.

Statsråden vil derimot ikke lukke døra helt for private aktører. Det han kaller ideologiske og non-profittbaserte virksomheter vil fremdeles ha gode betingelser innenfor et reformert barnevern.

Foreldre først? De siste årene er mye endret til det bedre, men samtidig er det avdekket store og hittil ukjente problemer knyttet til barn og barns vilkår i Norge. Nå lover statsråden 240 millioner i tilleggsmidler, og en økning på 400 stillinger, samtidig som han ønsker en gjennomgang av både drift og de høyere prinsipielle utfordringene etaten står overfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ønsker en gjennomgang av praktiseringen av det biologiske prinsipp. Jeg har inntrykk av at vi mange ganger driver et foreldrevern i stedet for å sette barnets beste høyest, sier Lysbakken.

Et eget ekspertpanel med 21 deltakere, med blant andre ansatte og tidligere brukere av barnevernet, skal starter sitt arbeid nå og levere en egen rapport i september neste år. Tidligere miljøvernminister og generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Helen Bjørnøy, skal lede gruppen.

Kritikk og ros Opposisjonspartiene på Stortinget er delt i sin reaksjon på Lysbakkens tiltak. Venstre og Frp sier tiltakene har vært mange, men at det så langt har vært lite handling.

- Jeg har ikke tall på hvor mange utvalg og panel denne regjeringen har satt ned for å få et bedre barnevern. Lysbakken har mange gode tanker og visjoner for et bedre barnevern, som det er umulig å være uenig i, men jeg savner handling, sier venstreleder Trine Skei Grande.

- Det eneste Lysbakken ser ut til å ville gjøre er å strupe mangfoldet og kompetansen i barnevernet gjennom å gå til angrep på private aktører, sier Frps familiepolitisk talskvinne Solveig Horne.

KrF sier tiltakene er et skritt i riktig retning, men savner en tidsplan for når planene skal se dagens lys.

- Regjeringen har tidligere ikke ønsket å støtte KrFs mål om full dekning i barnevernet, på linje med sykehjem og barnehager. Men regjeringen slår nå fast at køene skal bort, og det er et stort skritt i rett retning, sier Øyvind Håbrekke.

Hjelpe voksne også 32 år gamle Elisabeth Nordhus B. Lied er en av de 21 som skal sitte i barnevernspanelet. Som ansatt i barnevernet i Stavanger og med dyrekjøpt erfaring fra en oppvekst med en alkoholisert far, har hun vektige innspill hun vil ta med inn panelet.

- Jeg kjenner dette fra flere sider og vet hvordan det er å jobbe i barnevernet. Samtidig handler dette også om støtte til mange voksne som ønsker å være gode mot barna sine, men som ofte ikke får det til, forklarer hun til NTB.

(NTB)

SAVNER HANDLING: Trine Skei Grande. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
SAVNER HANDLING: Trine Skei Grande. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet Vis mer