Lysbakken legger seg ut med Grete Faremo

Grete Faremo er fornøyd, mens SV vil ha 3-årsgrense for asylbarna.

AP OG SV STRIDES: Justisminister Grete Faremo er fornøyd med dagens UNE-praksis i asylbarnsakene. Mens SV-leder Audun Lysbakken vil stoppe alle asylsaker med barn som har vært i landet i mer enn tre år og sikre dem opphold på bakgrunn av FNs barnekonvensjon. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
AP OG SV STRIDES: Justisminister Grete Faremo er fornøyd med dagens UNE-praksis i asylbarnsakene. Mens SV-leder Audun Lysbakken vil stoppe alle asylsaker med barn som har vært i landet i mer enn tre år og sikre dem opphold på bakgrunn av FNs barnekonvensjon. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at UNE i morges la fram en redegjørelse for praksis i de såkalte asylbarnsakene, har de to regjeringspartiene trukket hver konklusjon om Utlendingsnemndas praksis og måten de ivaretar hensynet til barnets beste.

Helt uenige
- Jeg har i dag sagt til UNEs direktør at de kan fortsette sin praksis. Det er ikke umiddelbart behov for videre oppfølging, sier Grete Faremo til Dagbladet i dag, i en kommentar til UNEs redegjørelse.

- Evalueringen viser at noen flere barn får bli, slik SV og regjeringa sa. Samtidig viser Neda-saken at rommet for å sette barns beste til side fortsatt er for stort, sier SV-leder Audun Lysbakken i en pressemelding.

Dermed står det ene regjeringspartiet opp mot det andre i saken om asylbarna. For mens Ap og Faremo ikke ser «behov for videre oppfølging», lanserer SV nye tiltak partiet mener vil sikre at hensynet til barnas beste i større grad blir tatt til følge i framtida.

3-årsgrense Blant annet vil SV ha et nytt regelverk hvor de barna som har vært i Norge i mer enn tre år, automatisk får bli i landet med bakgrunn i FNs barnekonvensjon og prinsippet om at barns beste skal legges til grunn.

- De som er opptatt av barns beste må stemme på partier som vil ha en rausere asylpolitikk for barn. De barna som nå har vært her i Norge i tre år må få bli. Samtidig må vi få på plass et regelverk som setter barnets beste foran innvandringspolitiske hensyn, sier Lysbakken i samme pressemelding.

Flere får bli Men både SV og Ap viser til at UNEs praksis har blitt noe bedre som en følge av ny politikk i stortingsmeldingenen «Barn på flukt». Det har de liten grunn til, ifølge UNE-direktøren.

I dag la Utlendingsnemnda fram nye tall som viser at flere asylbarn får bli etter påklage til UNE etter regjeringens stortingsmelding «Barn på flukt» kom i fjor. Men selv om UNEs praksis i år har bidratt til at flere får bli, kan UNE ikke dokumentere at det skyldes ny politikk.

- Ingen sammenheng Antallet barnefamilier som får bli i landet etter påklaget vedtak hos UDI, har økt fra 30 prosent til 45 prosent siden i fjor. Men UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes kan ikke si at den nye politikken har ført til ny UNE-praksis.

- Nei, det er det umulig å dokumentere. Men vi har grunn til å anta at det har hatt betydning. Men det kan være flere årsaker. Vi kan ikke eksakt skille ut hva det er som skyldes denne økningen.

UNE-PRAKSIS:Direktør i Utlendingsnemda (UNE) Ingunn-Sofie Aursnes overleverte mandag nemdas praksisrapport til  til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Regjeringen ba i fjor utlendingsmyndighetene om å rapportere om praksis et år etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
UNE-PRAKSIS:Direktør i Utlendingsnemda (UNE) Ingunn-Sofie Aursnes overleverte mandag nemdas praksisrapport til til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Regjeringen ba i fjor utlendingsmyndighetene om å rapportere om praksis et år etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer