Overbeviser ikke:: - Ansvarsreformen var viktig — men vi vil videre. Dette programmet viser veien fremover sa Lysbakken da han i dag presenterte regjeringens politikk for å heve utviklingshemmedes levekår de neste tre åra. Fagfolk, brukere og oppoisjonspolititikere er ikke spesielt imponert. Foto: Erling Hægeland
Overbeviser ikke:: - Ansvarsreformen var viktig — men vi vil videre. Dette programmet viser veien fremover sa Lysbakken da han i dag presenterte regjeringens politikk for å heve utviklingshemmedes levekår de neste tre åra. Fagfolk, brukere og oppoisjonspolititikere er ikke spesielt imponert. Foto: Erling HægelandVis mer

- Lysbakken mangler ambisjoner

Viktige og gode intensjoner. Men uambisiøst, lite nytt, lite treffende og festtale for skuffen, sier eksperter om storsatsing på utviklingshemmede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Det har vært høye forventninger knyttet til inkluderings- og likestillingsminister Audun Lysbakkens lenge varsede storsatsing på utviklingshemmede. Det er tre år siden Statens råd for utviklingshemmede og en rekke fagfolk slo alarm om en uheldig utvikling i åra etter HVPU-reformen (1991-1996), og la frem en rekke anbefalte strakstiltak for regjeringen. Dagbladets papirutgave presenterte i morges hovedtrekkene i Lysbakkens informasjons- og utviklingsprogram, som han offisielt la fram klokka tolv i dag.

Programmet, som er blitt oppfattet som den rødgrønnes regjeringens svar på hva de vil gjøre for å løfte en av samfunnets svakeste grupper, høster lite applaus blant brukere, fagfolk og politikere Dagbladet har intervjuet.

- Lite ambisiøst
- Det er prisverdig at livsvilkårene for personer med utviklingshemming vies oppmerksomhet gjennom dette programmet. Det er på tide, sier Terje Olsen, seniorforsker ved Nordlandsforskning og ekspert på livsvilkår for marginaliserte grupper i velferdsstaten.  

- På de områdene jeg kjenner best til, arbeid, dagaktivitet og rettslig vern mot overgrep, er likevel førsteinntrykket at det ikke akkurat er så veldig mye nytt. Når det gjelder arbeid, vises det til utvalg og komiteer som allerede er i gang. Dagaktivitet bli ikke nevnt, sier Olsen.  

- Rettssikkerhet glemt
- Etter at Dagbladet har hatt en lang rekke oppslag i løpet det siste året om utviklingshemmedes svakt utbygde vern mot overgrep, synes jeg også det er påfallende at dette knapt blir nevnt. Forhåpentlig kan dette dokumentet forstås som starten på en prosess for å løfte utviklingshemmedes situasjon tilbake på den politiske dagsorden, men i seg selv virker ikke dette særlig ambisiøst, sier forsker Terje Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Treffer dårlig
Jan Tøssebro, professor ved NTNU ledet Statens råd for funksjonshemmede fram til 2007. I går gikk han ut i dagbladet.no og argumenterte for at regjeringen gjennom manglende oppfølging av rådets forslag til nødvendige tiltak, har sviktet de utviklingshemmede. Etter å ha lest Lysbakkens program i dag, sier han: 

- Her er i og for seg en del ting som kan være viktig og interessant. Men programmet treffer etter mitt syn dårlig både i forhold til anbefalingene fra Statens råd, og hvor skoen trykker mest i dag.

- Det mest sentrale spørsmålet i dag er byggingen av store bofellesskap. Jeg kan ikke se at det er tillyst noe som kan bryte den trenden, og lite som går ut over det som alt finnes av løse føringer. Disse føringene har kommunene vist at de i liten grad føler seg bundet av, sier Tøssebro til Dagbladet.

- Lite konkret
-  Et annet spørsmål er sysselsetting, der trenden også har vært "mindre normalisering". Færre er sysselsatt og blant de som er det øker andelen på kommunale aktiviseringstiltak. Det er mulig arbeidet med differensierte tilskuddssatser kan ha en betydning her og det kan jo komme noe fra det offentlige utvalget som er nevnt — men konkret i denne planen er det lite, sier Tøssebro. 

- Gode tanker og intensjoner
- Som politisk dokument har vi ikke noe spesielt å sette fingeren på. Det er mange gode tanker og intensjoner. Det gir en bra oversikt over utfordringer, og gir samtidig en sterk følelse av hvor langt det er frem til de skisserte målene, sier Ivar Tolstad, sekretær i Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE). 

- De svakeste faller utenfor
- Det som for oss er et tankekors er at dokumentet også her er utformet ut fra en enkel oppfatning av hva utviklingshemning er. De vi oppfatter som "de virkelig utviklingshemmede", de svakeste innenfor gruppa, faller nok en gang utenfor. Det er umulig å oppnå målene for disse, og av den grunn blir de "glemt". Mens de som fungerer bedre er i fokus.

- Siden programmet skal være dynamisk kunne man håpe på at de med de aller største behovene ble satt i fokus i arbeidet fremover, og at deres behov ble undergitt skikkelige undersøkelser, sier Tolstad.  

Presset privatøkonomi

Han etterlyser også konkrete tiltak for å lette mange utviklingshemmedes pressede privatøkonomi. 

- Realitetene vi ser daglig er at kommunene øker sine egenandeler for sosiale tjenester, noe som medvirker til dårlig økonomi og svekkede muligheter. Noen går i minus og vil etterhvert tape mulighetene for ferie, aktiviteter som koster noe, turer, anskaffelser og vedlikehold av egne leiligheter, sier Tolstad i brukerorganisasjonen LUPE. 

- Lysbakken vårt siste håp

Norsk forbund for utviklingshemmede nøyer seg med å refse de siste åras regjeringers manglende innsats på feltet, samtidig som Lysbakkens program verken skamroses eller kritiseres.  

- Informasjonsprogrammet er starten på en prosess. Statsråd Lysbakken er rett mann. Han er ung og handlekraftig. Statsrådens ideologi er fundert på antidiskriminering og likestilling. Informasjonsprogrammet og statsråd Lysbakken er vårt siste håp, sier firbunbdsleder Jens Petter Gitlesen. 

FrP: - Festtale for skuffen
- Mange gode ord og ønsker, men lite handling, sier Robert Eriksson (FrP), leder av stortingets arbeids- og sosialkomité.   

- Vi snakker om de svakeste av de svake. De har hørt nok flotte festtaler. Det er ikke det de trenger. De trenger handling. Derfor er jeg mest skuffet. Jeg hadde forventet at det ble lansert mer konkrete tiltak på hvordan man skal følge opp de utviklingshemmede i framtida.

- Jeg registrerer at det heller ikke følger med noe når det gjelder økonomi. Det virker som man har lagt en plan i skuffen, slik at man i alle fall kan si: «Ja, men vi har jo lagt frem et nytt informasjons- og utviklingsprogram». Se hva vi har gjort, sier Eriksson.

- Alt er selvfølgelig ikke trasig. Klarer man nå og følge opp det man har sagt er det bra. Regjeringen har i alle fall synliggjort hvor man har lagt listen, og jeg kan forsikre om at vi vil følge med, slik at dette ikke blir tomme ord - noe jeg er stygt redd det fort kan bli.

Høyre: - Nevner ikke det viktigste
Bent Høie, leder av stortingets helse- og omsorgskomité, sier det er nødvendig at regjeringen nå legger fram et program for en samlet politikk for utviklingsemmede. 

- Men det viktigste for at mange utviklingshemmede og deres familier skal få bli sjefer i eget liv, er om regjeringen vil lovfestet retten til brukerstyrt personlig assistent (BPA, journ. anm.). Det får vi først vite når ny helse- og sosialtjenestelov legges frem. Det vil være 5 år etter Høyre foreslo dette, sier Høie til Dagbladet. 

PS: Om Lysbakken ikke høster applaus i dag, ble han imidlertid skamrost da han i forrige uke fastslo en gang for alle at alle utviklingshemmede har rett til å bo hvor de vil. Dette som et svar til kommunene som presser og truer utviklingshemmede til å bo der det passer kommunen best, helst i store boligkomplekser.