STÅR PÅ SITT: SV-leder Audun Lysbakken mener fremdeles Tyskland og Sveriges svar på flyktningkrisen i 2015 var riktig.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
STÅR PÅ SITT: SV-leder Audun Lysbakken mener fremdeles Tyskland og Sveriges svar på flyktningkrisen i 2015 var riktig. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Lysbakken: Norge har bidratt til å forhindre en løsning

EU-landene sliter med å enes om en plan for å fordele flyktningene. Lysbakken mener fremdeles Tyskland og Sverige gjorde rett i 2015.

Etter at Tyskland tok imot opp mot en million flyktninger i 2015, har innvandringsdebatten tatt fyr i landet. Nå i juni ble Angela Merkel utfordret av innenriksminister Horst Seehofer fra koalisjonspartiet CSU, som truer med å ta saken i egne hender hvis ikke Merkel går med på å stoppe asylsøkere som er registrert i et annet EU-land på grensen. Ultimatumet kan i ytterste konsekvens velte hele regjeringen hvis ikke en av dem bøyer av.

Også i Sverige har de innvandringskritiske stemmene styrket seg. Sverigedemokratene har blitt landets nest største parti foran valget til høsten.

Innvandringskritikerne styrker seg

SV-leder Audun Lysbakken mener likevel Tyskland og Sverige gjorde rett da de åpnet grensene for flyktningstrømmen i 2015.

- Flyktningkrisen i 2015 la en helt uforholdsmessig stor byrde på noen få land, der særlig Tyskland og Sverige gjorde veldig mye mer enn alle andre. Sverige og Tyskland ble nødt til å stramme inn fordi ingen andre tok ansvar. Det er klart at hvis Europa skal kunne ta ansvar for flyktninger, så kan ikke det fortsette, sier Lysbakken til Dagbladet.

- Både Sverige og Tyskland har opplevd at høyreradikale krefter er på frammarsj. Tror du det at de tok inn mange flyktninger i 2015 bidro til den trenden?

- Denne trenden ser vi i hele Europa, også i land som ikke har tatt imot en eneste flyktning. Det er først og fremst en konsekvens av at sosiale ulikheter øker veldig raskt, og at tilliten til demokratiet svekkes, sier Lysbakken. Han fortsetter:

- Dessverre har vi en politisk debatt som nesten bare handler om kultur, religion og innvandring. Vi snakker ikke om det egentlige problemet, nemlig at den økonomiske modellen i Europa har sluttet å virke for de mange, og i stedet virker bare for de få på toppen. Krefter som nærer seg fra frykt og motsetninger mellom folk, styrker seg i et sånt klima.

Forhandlinger i EU

Torsdag skal spørsmålet om fordeling av flyktningene på medlemslandene opp på EUs toppmøte. Situasjonen har spisset seg til etter at Italia på nytt har krevd en felles løsning. I mellomtiden nekter landet skip som har plukket opp flyktninger i Middelhavet å legge til havn. Men frontene er steile mellom medlemslandene som ønsker en felles løsning, og de landene som ikke ønsker å få fordelt flyktninger fra frontlandene i sør.

- Vi håper at en europeisk avtale skal være mulig, men akkurat nå ser det ganske svart ut. Dette er et eksempel på at EU klarer å samarbeide om veldig mange små ting, som unødvendig detaljstyring av økonomien vår, men ikke om de største utfordringene i vår tid, som flyktningkrisen, sier Lysbakken.

Lysbakken er bekymret for at Europa blir et kontinent som er mer og mer stengt for mennesker i nød, hvis ikke EU-landene kommer fram til en løsning.

- Hvilken rolle kunne du ønsket at Norge spilte i dette?

- Jeg skulle først og fremst ønske at Norge ikke var et land som deltok i konkurransen om å være strengest mulig. Det er denne konkurransen om å være mest mulig avvisende som gjør at det blir umulig å få til et fornuftig samarbeid hvor ingen land trenger å ta imot for mange, sier Lysbakken.