Lysende fyr, livsfarlige hofter

Det ble delt seier i skolekammeret i august. Vinnerdiktene handler om sementrøtter, fyrtårn og kjærlighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vinnerene er Malin Häggkvist Wallin som har skrevet diktet «Jeg er et fyrtårn» og Helene Kolstad med diktet «Kyss henne på en mandag». Helene var også forrige månedes vinner i skolekammeret.

«Jeg er et fyrtårn»

Malin er 17 år og går i 2. klasse på allmennfag på Foss videregående skole i Oslo. Hun er en aktiv jente og fritiden sin bruker hun bla. til å henge i loddrette klatrevegger. Når hun ikke trener eller skriver, jobber hun for NOAH som er en dyrerettighetsorganisasjon.

Malin har først blitt interessert i dikt det siste året. Tidligere skjønte hun ikke helt hvordan man skulle lese dem.

«Jeg er et fyrtårn» er det første diktet hun har skrevet på eget initiativ. Ideen til diktet fikk hun da hun var på båtferie utenfor Kragerø i sommer.

-Der så jeg et lite fyrtårn som praktisk talt stod inne i skogen. Jeg ble fascinert av at det ikke kunne meddele sitt budskap bare fordi det var i et miljø der fyrtårnets måte å kommunisere på ikke passa inn.
Så sitter man på spissen av båten og tenker mens øyer, hus og trær flyter forbi, og da var diktet der.

Da de senere studerte sjøkartet, oppdaget de at fyrtårnet likevel lyste ut på havet, men bare med en sektor på noen få grader, gjennom en liten glippe mellom trærne.

-Kanskje er vi ikke så fastlåst i vår egen verden som vi tror? Vi må bare treffe noen med det lille lyset vi sender ut.

Les diktet og juryens kommentar:

Jeg er et fyrtårn

Jeg er et fyrtårn

midt i en skog med

vegger av gran.

Tette, ugjennomtrengelige.

Jeg lyser

stille for meg selv med

sementen støpt

langt ned i den

svarte, fuktige jorda.

Se meg!

Av Malin Häggkvist Wallin

Juryens kommentar:

Du lyser (klar beskjed):

Mange dikt er rike på bilder og metaforer uten at det henger sammen verken på det ytre eller indre plan. Diktet «Jeg er et fyrtårn» har en slik sammenheng, samtidig som det litt surrealistiske landskapet som trer fram, får sjelelige kvaliteter. Fyrtårnet «med /sementen støpt/ langt ned i den/svarte fuktige jorda» blir en metafor for et jeg som kompromisstløst ærlig reflekterer over seg selv. Den mørke, avvisende veggen av granskog et tydelig bilde på verden utenfor. Ordren i siste linje – «Se meg!» – er kontant og lite selvmedlidende. Beskjeden er klar. Du lyser.

For juryen, Kristian Rishøi

«Kyss henne på en mandag»

Fordi Helene ble kåret til julivinner, trenger hun ingen ny presentasjon. Dersom du vil lese mer om henne kan du kikke her: julivinneren

Vi har spurt Helene Kolstad om diktet hennes «Kyss meg på en mandag». -Dette diktet handler også om kjærlighet, men der det første diktet «Men kyss meg på munnen». kanskje tar for seg ungdom, handler dette om eldre mennesker og mer etablerte forhold.

Les diktet og juryens kommentar

«Kyss henne på en mandag»

Vinduet slamrer og du

Lurer, på om du bør stryke henne over

den livsfarlige hoften

eller hjelpe henne med

Oppvasken, står og venter

men fingrene leker med vindushaspen

ryggblikket hennes knuser

Glass, i buksene dine

ikke tenke der; iskald helst

men hun kjæler med

Fatene, server henne noe godt

med klamme hender

før rødtirsdag, så stryk henne over

Hoften, den livsfarlige og

kyss henne på en mandag

Av Helene Kolstad

Hva slags betydning gir du «blåmandag» og «rødtirsdag» i diktet?

- At kysset skal finne sted på en mandag er litt assosiert med blåmandagen som kommer etter den sødmefylte helgen, ting har dødd litt ut og alt blir litt grått. Rødtirsdag er vanskeligere å forklare; det er bedre å gripe sjansen når man kan være spontan enn å vente til ting blir en rutine.

Juryens kommentar:

Hoften, den livsfarlige

«Kyss henne på en mandag» har en stakkato linjedeling og rytme som tydeliggjør uroen. Den erotiske lysta er sterk, men akk, så innestengt: Objektet for lengselen har et «ryggblikk» som knuser. Diktet er antydende, rart og springende. «Du» blir hverdagslig kjøkkenaktig, men samtidig ytterst spennende og tiltrekkende. «Jeg» blir en nokså morsom og i første omgang tafatt observatør. Men mot slutten beveger diktet seg mot en løsning, i all forsiktighet. Og likevel målretta. Og med handlekraft: «Fatene, server henne noe godt»

For juryen,

Kristian Rishøi

Juryen besto denne gangen av Kristian Rishøi og Niels Nagelhus Schia

Malin Häggkvist Wallin:<br> Treffer mange med diktet «Jeg er et fyrtårn».<br> Foto: Eli Berge