Lysfest for Jody

Tydelig rørt og overveldet tente Jody Williams et gassbluss med barnas fredsflamme på Rådshuplassen i Oslo. Etterpå gikk hun inn i Rådhuset og hyllet nettopp det brennende engasjementet bak kampen mot landminene og seieren som nå feires.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik sett ble gårsdagen en lysfest i håpets tegn for Jody Williams. Fredsflammen hadde skolebarna tatt med seg fra Kardemomme by i Kristiansand.

Flammen har allerede brent i 14 måneder, og skal ikke slukkes før det er blitt fred i verden. Den vil fortsette å brenne også etter at alle landminer i verden er borte.
- Dette er historisk! Det sivile samfunnet og regjeringer behøver ikke å se hverandre som motstandere. De små og mellomstore maktene kan samarbeide med frivillige organisasjoner og handle utrolig raskt. Vi skapte en ny supermakt, sa Jody Williams inne i Rådhuset.

Duft av Amerika

Med så mange amerikanere i Rådhuset, fikk salen en viss duft av Amerika. Før seremonien måtte Nobelinstituttets ansatte stadig jage gjester ned fra den verdensberømte talerstolen. De skulle alle ha tatt bildet «Jeg var der».
Jody Williams opptrådte, sikkert til manges overraskelse, mildt og forsonende. Hun endret talen sin, ville ikke kaste bort folks tid på det som allerede var blitt sagt av andre. Det var ikke mye igjen av hennes røffe vesen.

For bak de skarpe kantene ligger en visjon som ble til en realitet. Landminer er blinde våpen. De dreper tilfeldig også når krigen er over. Grunnlaget for hele minekampanjen er erkjennelsen om at denne trusselen ikke vil bli fjernet før våpenet selv er borte.

På bare seks år har denne ideen fenget over 1000 organisasjoner i 60 land, så overbevisende at den ledet fram til en historisk avtale, undertegnet av 121 land i Ottawa i forrige uke.

Historisk samarbeid

Den internasjonale minekampanjen og Jody Williams fikk fredsprisen fordi det er første gang frivillige organisjoner og regjeringer samarbeider om et nedrustningstiltak. Og fordi de faktisk fikk det til.

- Sammen har vi forandret historien. Den franske ambassadøren i Oslo sa det best til meg. Hun sa: «Dette er historisk, ikke bare på grunn av selve traktaten. Det er historisk fordi det er første gang statsledere har kommet sammen for å oppfylle det sivile samfunnets vilje.» Avtalen er ikke perfekt, men det er en gave til neste generasjon, sa Jody Williams.

Mineofferet

Fembarnsfaren og mineofferet Tun Channareth fra Kambodsja mottok fredsprisen på vegne av minekampanjen. Han bukket dypt mot sine egne foldede hender før han tok imot medalje og diplom fra Sejersted.
Tun løftet den medaljen som han har betalt for med begge beina, så høyt til himmels han kunne rekke. Så kom Williams fram og bukket like dypt og østerlandsk mot Tun, før hun fikk sin pris. Tun la diplomet og medaljen der han skulle hatt føttene på rullestolen. Deretter rullet han tilbake til plassen sin.

Minefri verden?

Minekampanjen vet at avtalen bare er et første skritt mot en minefri verden.
- Hvis engasjementet ditt er brennende nok, så nytter det, sa Hanne Krogh, som sang med de norske skolebarna i går.

Utenriksminister Knut Vollebæk møtte barna, og han er også optimist.

- Jeg tror nok at disse barna vil oppleve en verden som i det minste er fri for landminer. Jeg vet at det er svært mange av dem, men nå skyter arbeidet med å fjerne dem virkelig fart, sa han.