- Lyshastigheten er for pingler

Et av universets særeste fenomen er ledende kandidat for Nobelprisen i fysikk. Her er noen av favorittene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OPPDATERT: Nobelprisen i fysikk er fordelt på to forskningsgrupper. Den ene halvparten går til Saul Perlmutter og den andre til Brian P. Schmidt og Adam G. Riess, for at de gjennom observasjoner av supernovaer oppdaget at universets ekspansjon akselererer.

Perlmutter og det akselerende univers var for øvrig ett av partikkelfysiker Bjørn Samsets fremste stalltips om hvem som kunne vinne tildelingen, som det står mer om under.

Se egen sak om prisvinnerene her.

(Dagbladet): Tidligst klokka 11.45 offentliggjør Kungliga Vetenskapsakademien hvem som vinner årets Nobelpris i fysikk, og som vanlig er fagmiljøene fulle av spekulasjoner og rykter om hvem som seirer i den noe prestisjetunge tildelingen.

Se offentliggjøringen direkte i videovinduet øverst i saken.

Sær partikkelfysikk og noen av universets mest bisarre fenomener og mysterier er i år blant de heteste stalltipsene.

Med forbehold om at «man som regel bommer grovt på slike forslag», lister partikkelfysiker og tidligere LHC-forsker Bjørn H. Samset ved klimasenteret Cicero her opp sine toppkandidater:

Universets mørke hemmelighet - Mørk materie og mørk energi. Vi vet at vi bare har funnet 25 prosent av stoffet i universet, og bare fire prosent av energien. Ingen har fått Nobelprisen for det, og det har lenge vært forutsett at det kan komme. Kandidater kan være Vera Rubin, for mørk materie, Saul Perlmutter, for det akselererende univers og mørk energi, og flere andre, ifølge Samset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uadskillelige fotoner - Sammenfiltring er mitt heteste stalltips; lyshastigheten er for pingler. Under de rette vilkårene kan noe som skjer her på jorda umiddelbart påvirke noe som skjer på for eksempel Mars. Sammenfiltrede fotoner er stikkordet. Dette er to partikler som på sees på «samme ting», selv om de er langt fra hverandre. Einstein trodde ikke på dette, men i 1980 viste Alain Aspect eksperimentelt at det går an. Siden dette har blant annet Anton Zeilinger og andre utført kule eksperimenter, og blant annet brukt dette til superkryptografi, sier Samset.

Også vitenskapsredaktør Karin Bojs i den svenske avisa Dagens Nyheter har franske Alain Aspect og Anton Zeilinger som favoritter.

Kvantedatamaskiner - Våre datamaskiner er dinosaurer i forhold til morgendagens, som kan være basert på kvantemekanikk i stedet for kjedelig strøm og lys. I så fall vil arbeidet til Ignacio Cirac og Peter Zoller innen informasjonsteknologi være grunnleggende. De vil være Nobel-kandidater en dag, vil jeg tro, sier Samset.

Utviklingen av kvantedatamaskiner er avhengig av forskning på sammenfiltring, som nevnt over, og Samset tipper derfor at en Nobelpris først vil gå til noen innen sistnevnte felt.

Nøytrinoer har masse Nyheten som kom for to uker siden om at nøytrinoer kan ha blitt akselert til over lyshastigheten får ingen Nobelpris før det eventuelt blir bekreftet, noe som kan ta flere år. Men Samset sier de såkalte spøkelsespartiklene har flere aspekter som kan være Nobel-verdig.

- Disse har så vidt vi vet en bitteliten masse, men det var ikke lett å finne ut av. Noen av eksperimentene fra Super-Kamiokande, Kamland og Minos kan få en pris for dette, sier Samset.

Kaosteori - Orden er bra, men universet er sjelden ryddig. Kaosteori har gitt store muligheter innen blant annet fysikk og matematikk de siste årene, og det kan godt være noen innen dette feltet som får det, ifølge Samset.

Hvem tror du vinner? Fortell om dine favoritter i kommentarfeltet under.

PARTIKKELFAVORITT: Partikkelfysiker Bjørn Samset spår at årets Nobelpris i fysikk kan gå til noen som har studert sammenfiltring, ett av veldig mange merkelige fenomener innen kvantefysikken. Foto:  Arne Foss/Dagbladet
PARTIKKELFAVORITT: Partikkelfysiker Bjørn Samset spår at årets Nobelpris i fysikk kan gå til noen som har studert sammenfiltring, ett av veldig mange merkelige fenomener innen kvantefysikken. Foto: Arne Foss/Dagbladet Vis mer