Lysning i skogen?

Opprørerne har kjempet seg innenfor skogeiernes forsvarsverker i skadeskutte Norske Skog, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skogeierne vant slaget om bedriftsforsamlingen. Men deres mektigste mann, skogeierpampen Helge Evju, ble sparket ut av valgkomiteen. Skogeierne som har vært drevet fra skanse til skanse denne vinteren og våren fikk dessuten sin innflytelse i selskapet svekket ved at flertallet vedtok å endre Norske Skogs vedtekter. Opprørerne, trioen Øystein Stray Spetalen, Petter Stordalen og Ove Gusevik, som dannet selskapet Unionen og kjøpte seg opp til å bli en storaksjonær i Norske Skog før jul, har slåss seg til posisjoner i selskapets styrende organer, først og fremst med støtte av selskapet største aksjonær, amerikanske Third Avenue Management. Gusevik er valgt inn i bedriftsforsamlingen, trioens nære medarbeider, advokat Henrik A. Christensen har fått plass i den viktige valgkomiteen og Spetalen er foreslått til vervet som nestleder i styret som bedriftsforsamlingen skal velge 7. mai. Dermed vil opprørerne kunne øke sin innflytelse i Norske Skog i tida som kommer.

Gårsdagens generalforsamling var spennende nok, men den varslede ytre dramatikken uteble. At selskapet hadde valgt Colosseum kino som møtelokale, førte til at opprørertrioen i Unionen ble forhåndsomtalt som gladiatorer. De forventningene ble ikke innfridd. Den i særklasse mest utagerende av de tre, Petter Stordalen, møtte ikke opp engang, og hans to drabanter, Spetalen og Gusevik, satt tause på første rad. Ingen fra den ellers så taleføre trioen tok ordet under behandlingen av sakene på dagsorden. Deres viktigste anliggender var tydeligvis avklart før møtet. I stedet overlot de til Third Avenue å redusere skogeiernes makt ytterligere.

Third Avenue Management er et amerikanske fondsforvaltningsselskap som har kjøpt seg opp til å bli den største aksjonæren i Norske Skog. Third Avenue forvalter 25 milliarder dollar, og selskapets representant, advokaten Ketil Bøe, skulle ha seg frabedt at selskapet ble omtalt i en norsk nettavis som «et gribbefond». Han var også opptatt av å dempe kritikken en av fondets forvaltere var kommet med i et intervju med Dagens Næringsliv (DN). Men forvalterselskapets misnøye med skogeiernes makt over Norske Skog i sin alminnelighet og oppførselen til valgkomiteens leder, Helge Evju, i særdeleshet, er sterk.

Derfor foreslo fondet at Evju, som både er styreleder i Norsk Skogeierforening og styreleder i landets største skogeierforening, Viken, og som inntil i går var leder både i bedriftsforsamlingen og valgkomiteen i Norske Skog og innstilt til å fortsette som medlem av valgkomiteen, – skulle vrakes som medlem av valgkomiteen og erstattes av en direktør Otto Søberg i Siemens som ikke er skogbransjemann. Og slik gikk det. Men Third Avenues forsøk på også å rydde en bredere gate av uavhengige i den skogeierdominerte bedriftsforsamlingen, ble derimot nedstemt av flertallet.

Før dette hadde Norske Skogs øverste ledelse redegjort for Norske Skogs begredelige status: Aksjekursen som har falt 70 prosent siste året, nettogjelda som er på 16 milliarder hvorav bortimot halvparten forfaller om to-tre år, de fallende prisene og økende kostnadene som har herjet avispapirmarkedet siden 2002. Og om tiltakene som om ikke altfor lenge bør slå ut i en inntjening som både kan betjene gjelda og gi eierne god avkastning. De viktigste er ifølge ledelsen å kutte gjeld, redusere ulønnsom kapasitet, selge virksomheter og eiendeler, kjøre kostnadskuttprogrammer osv.

Historien om Norske Skog er historien om et norsk selskap som skulle erobre verden. Det ble skapt på 60-tallet for å sikre norske skogeiere avsetning på tømmeret, men da Jan Reinås ble sjef i 1994 ble målet å reindyrke Norske Skog til å bli en av verdens største papirprodusenter, og særlig avispapir. Det ble foretatt milliardkjøp i Europa, Asia og Sør-Amerika. Global vekst og høyest mulig aksjekurs ble langt viktigere enn avsetning for norsk tømmer. Men skogeierne ble med. Toppen ble passert i 2001 med et resultat på nesten 4 milliarder. Så kom motgangen, dyrere råstoff og energi, synkende dollar, overkapasitet og fallende priser. Jan Reinås formulerte det slik til ei avis rundt påsketider i år:«En verre kombinasjon av faenskap kan man egentlig ikke få».

Til nå har Norske Skog lagt ned Union i Skien, vedtatt innskrenkning på Follum og lagt ned i Tsjekkia og Sør-Korea. Men det trengs flere nedleggelser. Unionen-opprørerne vil skjerme lønnsom norsk produksjon, og prioritere å selge unna fabrikker i Asia og nedbetale gjeld. Så spørs det om deres inntreden vil gjøre noen forskjell slik at det etter hvert lysner i skogen…