Lytte, lære og lede

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STRASBOURG (Dagbladet): Europeiske ledere, med noen få unntak, har fått den presidenten i USA som de før bare kunne drømme om, men han stiller krav til dem som blir harde å innfri, og han er langt vanskeligere å avvise enn forgjengeren. Barack Hussein Obama, som han navnga seg for franske og tyske skoleelever, må ha kjent velviljen i mottakelsen han møter og sett sammenfallet i mange politiske synspunkter og tilnærminger. Men han får ikke alt han ber om.

IDET NATO feiret sin sekstiårsdag ser vi likevel et tidsskille. Atlanterhavet er igjen bindeleddet mellom Europa og Nord-Amerika, som det opprinnelig var da alliansen ble grunnlagt, og ikke den kløfta som det utviklet seg i de åtte åra med George W. Bush som president i USA, særlig i sammenheng med krigen i Irak. EU blir ikke oversett av USA, men anerkjent, og USA forsøker ikke å splitte Europa i «Gamle Europa» og «Nye Europa».

Sammenfallet i politiske

prioriteringer mellom USA og Europa er også stort. Kreftene

må samles om å vinne krigen i Afghanistan med en ny strategi og tilnærming der Pakistan

trekkes inn, den ulykksalige krigen i Irak må få en ende,

truslene fra Nord-Korea og Iran må møtes, gjerne med nye grep, og, ikke minst, må forholdet til Russland få «en omstart». Klimapolitikk og nedrustning skal igjen på dagsorden. I EU, som i Norge, faller dette i god jord.

– Jeg møtte en ny amerikansk president som har mange av de samme holdningene og verdiene som vi har i Norge, sa Norges statsminister, Jens Stoltenberg, under Nato-toppmøtet.

Men alle de europeiske lederne kappes nå om å ta Obama til egen inntekt. Da den franske venstresida boblet av «obamania» blåste den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, ut: «Han er ingen sosialdemokratisk luksemburger!»

FRAMFOR ALT er Obamas tilnærming ny.

– Jeg er kommet hit for å lytte, lære og lede, sa Obama til skoleelevene.

I disse nøye utvalgte ordene ligger det to ting. USA skal ikke lenger være egenrådig og gå alene, men ta med sine allierte på råd. Samtidig vil han og USA lede.

I tomrommet mens Bush satt på oppsigelse og før Obama var innsatt var det EU, med den maktglade Sarkozy i spissen,

som tok ledelsen under krigen i Georgia og invasjonen av Gaza.

Er det nå tilbake til gammel

maktfordeling? Neppe helt. Men en europeisk diplomat uttrykte under Nato-møtet en viss uro ved å spørre: «Hvem passet da huset? Gikk det ikke bra?»

Offisielt avfeide Sarkozy dette på lørdag:

– Å si at Den Europeiske Unionen har mindre innflytelse når den amerikanske presidenten har vedtatt en ny strategi som tilsvarer punkt for punkt det som Europa har bedt om i årevis er ikke sant.

OBAMA ville gjerne hatt støtte for den nye strategien i Afghanistan i form av økte militære styrker fra Europa, og han forsøkte å fortelle europeere flest hva han gjerne skulle ha hørt deres ledere si til sine velgere:

– Faktisk er det mer sannsynlig, trolig, at al-Qaida er bedre i stand til å gjennomføre alvorlige angrep i Europa enn i USA, gitt den kortere avstanden.

Han fikk bare få og små løfter om ytterligere hjelp under toppmøtet, men han sa seg fornøyd ettersom møtet ikke dreide seg om å samle nye militære styrker. Den nye strategien legger dessuten vekt på både militær og sivil innsats, og Obamas tilnærming er heller ikke å be om styrker som han vet han ikke får. Han ber heller de allierte fortelle hva de kan bidra med, sivilt eller militært.

Obama oppfordret også Europa til å utruste seg med sterkere militært forsvar. Ikke minst Frankrike, som nå gjeninntrådte

i Natos felleskommando, har

ivret for et europeisk forsvar.

Det er absurd når ei økonomisk stormakt som EU ikke har et tilsvarende forsvar, har Sarkozy sagt. Men dette har tidligere vakt mistro i USA, og i EU vekker det splid.

Størst framgang så Obama ut

til å gjøre i forholdet til Russland under møtet med president

Dimitrij Medvedev i London, der forhandlinger om nedrustning igjen kom på dagsorden til stor europeisk glede. I en tale i Praha i går gjorde Obama det omstridte rakettskjoldet avhengig av om trusselen fra Iran avverges.

KLOVNERIET i Europa fikk Obama først møte da han og Medvedev skulle fotograferes med smil og tomler opp i London, for der stakk Italias statsminister, Silvio Berlusconi, et smilende ansikt inn mellom dem, så bildet, som gikk verden over, endte som et bilde fra en livat klassefest.

Og under Nato-toppmøtet uteble den samme Berlusconi fra «familiebildet» av lederne fordi han snakket i mobiltelefonen.

Europa er så mangt, men dersom Bush så på den mottakelsen Obama fikk i Europa, må han ha tenkt sitt.