Lyver om hjelp til urfolkbistand

Bare en liten del av pengene regjeringen skryter av at Norge gir til verdens urfolk, går dit det blir hevdet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regnskogfondet krever gransking av saken med en gang.

-  Urfolk blir latt i stikken. Vi krever at myndighetene snarest gransker og offentliggjør hvor mye penger som faktisk kommer urfolk til gode, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.

Det er en undersøkelse fondet har bestilt fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt som har utløst Løvolds harme. To forskere har gått gjennom hvordan nesten halvparten av bistandspengene med merkelappen «urfolksstøtte» er blitt brukt.

Og funnene er oppsiktsvekkende: Bare 19 prosent av de 935 millionene som er undersøkt, har gått til det som var hensikten, nemlig til prosjekter som støtter urfolk verden over.

«De resterende 81 prosentene har gått til prosjekter som vi enten ikke har funnet dokumentasjon på eller hvor dokumentasjonen ikke nevner urfolk i det hele tatt,» heter det i studien fra Nupi-forskerne Anita Haslie og Indra Øverland.

Studien omfatter bistanden fra 1999, da urfolk ble satt opp som et prioritert mål for norsk bistand, til 2005. Totalt ga Norge over 2 milliarder kroner til dette formålet i de åra.

Feilrapportering

-  Når myndighetene sier at de prioriterer urfolk i bistanden, viser disse tallene at dette ikke nødvendigvis er riktig. Virkeligheten er jo at bare 19 prosent av pengene Norge sier vi bruker på urbefolkning, blir faktisk brukt på disse utsatte gruppene, sier Løvold.

URBEFOLKNING:Bildet er tatt i Amazonas-jungelen. Arkivfoto:Andrew Kroglund Vis mer

Nupi-studien trekker fram noen eksempler på programmer som er oppgitt å være støtte til urfolk, uten at dette blir dokumentert: Et mineødeleggelsesprogram i et land på Balkan fikk i 2000 20 millioner kroner.

 En humanitær innsats for å forhindre sultkatastrofe i Malawi fikk 20 millioner i 2005.

 Et program for å styrke lokale myndigheter i Nepal fikk 10 millioner i 2004.

Dobbelt bokføring

De tre siste åra er det kommet flere rapporter som avslører et stort misforhold mellom norsk bistandsretorikk om hva som blir prioritert, og hva som er virkeligheten. Lars Løvold mener det skyldes dobbel bokføring av bistandspengene på flere gode formål.

-  De samme pengene kan gå igjen både som støtte til urfolk, støtte til kvinners rettigheter og andre gode formål. Dette gir et forvrengt bilde og skjuler fakta. Offentligheten har krav på å få vite om det er samsvar mellom det regjeringen sier de prioriterer og de faktiske bevilgningene, sier han.

I Utenriksdepartementet tar statssekretær Torbjørn Urfjell funnene i undersøkelsen svært alvorlig.-  Vi må sikre at det vi gir til urfolk faktisk blir gitt til urfolk. Denne studien viser at vi må rydde opp for å unngå feil- og overrapportering av bistanden til dette prioriterte målet, sier Urfjell, som er statssekretær for utviklingsminister Erik Solheim.