Kreves: Oslo katolske bispedømme, som ledes av biskop Bent Eidsvik, kreves for over 40 millioner kroner etter å ha meldt inn intedanende personer med utenlandsklingende navn i kirken, og krevet statsstøtte for dem.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Kreves: Oslo katolske bispedømme, som ledes av biskop Bent Eidsvik, kreves for over 40 millioner kroner etter å ha meldt inn intedanende personer med utenlandsklingende navn i kirken, og krevet statsstøtte for dem. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Må betale 40 millioner kroner tilbake

Gigantkrav mot Oslo katolske bispedømme etter Dagblad-avsløring av medlemsrot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har nå avsluttet tilsynet mot Oslo katolske bispedømme (OKB) med å kreve 40 581 723 kroner tilbake.

«Oslo katolske bispedømmes metode for innmelding der personer er blitt medlemmer uten at de selv har meldt seg inn strider mot trossamfunnsloven og underliggende regelverk, og er ulovlig. Innmeldingene er ugyldige», skriver fylkesmannen i brevet bispedømmet mottok i dag.

Fylkesmannen er uvanlig krass i sitt vedtak og skriver blant annet at staten ble «forledet» av bispedømmet til å betale ut statsstøtte til et langt større antall medlemmer enn det var grunnlag for. De ser ingen grunn til å avkorte kravet og ber om at alt som etter deres bereging er betalt ut for mye, nå kreves tilbake.

Fyklesmannen skriver at det er vanskelig å tro at bispedømmet har vært i «aktsom god tro» når  «telefonkatalogmetoden» har blitt benyttet.

«Det vises igjen til at blant andre trossamfunnets rutiner om innmelding ikke er fulgt og til at bisperådsmøtet instruerte at registreringspraksisen skulle opphøre. OKB er også en organisasjon med profesjonell administrasjonssjef og økonom», skriver fylkesmannen.

Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland sier at de nåe vil gå i dialog med bispedømmet om en betalingsordning.
      
- Det er klart at det er snakk om mye penger og at saken er alvorlig. Men vi har regnet ut hvor mye penger de skylder ut i fra regelverket. Vi skal gå i dialog med dem nå, og de skal slippe å betale alt på en gang, sier hun

Avsløring Dagbladet avslørte i fjor høst og vinter hvordan Oslo katolske bispedømme har meldt inn tusenvis av uvitende personer i sitt medlemsregister. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akreshus som administrerer statsstøtten og de åpnet i november tilsynssak. Det er konklusjonen i denne som nå er klar.

Politiet har også startet etterforsking. Både bispedømmet, biskop Bernt Eidsvig og økonomidirektøren i bispedømmet er siktet for grovt bedrageri. Praksisen har pågått i mange år, og i siktelsen er bedrageriet tallfestet til 50 millioner kroner. Biskopen selv omtaler det hele som «rot».

- Jeg tror de aller fleste skjønner at kirken ikke har til hensikt å gjøre noe som er galt eller lovstridig. Det utelukker jo ikke rot. Rot kan man jo ha forståelse for, noe som er bevisst lovstridig er noe helt annet, har biskop Eidsvig sagt i en video kirken tidligere har publisert.

«Opprydning» Bispedømmet startet i vinter noe som ble betegnet som en opprydningsaksjon, der de ringte rundt til 56 000 personer for å få dem til å bekrefte sitt medlemskap. Et stridsspørsmål har vært hva som skal skje med de av disse som nå har bekreftet at de ønsker å være medlem av kirken. Bispedømmet har ment at disse har vært medlem hele tiden, men fylkesmannen konkluderer i dag annerledes.

«Innmeldingsdato for personer som er blitt kontaktet i opprydningsaksjonen og som bekrefter at de ønsker å være medlem, er medlem fra bekreftelsesdato i 2015», skriver fyklesmannen i dag.

Interne varslere Biskopen ble i høst varslet av sin egen jurist om at bispedømmet kunne ha gjort seg skyldig i straffbare forhold. Bispedømmet benyttet seg av det de selv kaller for «telefonkatalogmetoden», der personer med utenlandsklingende navn intetanende er ført inn som medlemmer av kirken.

«I denne saken er det ikke snakk om rutinesvikt, men gjentatte forsettlige brudd på rutiner og lov. Praksisen kan heller ikke begrunnes i at det de siste årene har vært en massiv arbeidsinnvandring til Norge», heter det i varselet.

Og flere har varslet. I en e-post som har gått til Fylkesmannen fra en OKB-ansatt, og som Dagbladet omtalte 18. februar, heter det:

«Jeg skriver denne e-posten til deg fordi flere av oss som til daglig jobber i Oslo katolske bispedømme, i en tid nå - med dyp bekymring - har sett hvordan medlemsregistreringssaken er blitt behandlet av vår øverste ledelse. En behandling som i stor grad har gitt inntrykk av bagatellisering, tåkelegging, uhederlig omgang med fakta og klossete forsøk på økonomisk skadebegrensning som står sterkt i strid med normalt akseptert etikk, for ikke å snakke om enda sterkere i strid med kirkens egne normer og idealer. Dette i tillegg til at det meget mulig dreier seg om lovbrudd som kan medføre straffeansvar».

Den katolske kirka i Norge legger ikke skjul på at de har registrert tusenvis av intetanende innvandrere fra katolske land. Trossamfunnet har innrømmet at kirka fra 2011 registrerte nye medlemmer «ved direkte innmelding på bakgrunn av nasjonalitet».

I et intervju med Dagbladet i februar, på spørsmål om praksisen med å registrere intetanende personer som medlemmer i kirka kan være staffbar, svarte Eidsvig:

- Spørsmålet er jo om man har en intensjon, tror jeg, om å registrere personer som ikke er katolikker. Vi har aldri prøvd på det. At vi har registrert personer som ikke er det, er det vel ingen tvil om. Men jeg tror heller ikke at det er et rent register noe sted i noe kirkesamfunn, uten at det er noen unnskyldning.

Razzia Da politiet banket på dørene til bispedømmet, biskopen og økonomisjefen i februar hadde allerede Fylkesmannen i Oslo og Akershus gransket saken siden oktober i fjor.

I flere runder har bispedømmet forklart seg om de feilaktige registreringene. Hovedinnholdet i deres svar er at selv om intetanende personer er registrert så har ikke bispedømmet fått for mye støtte.
De mener at den massive innvandringen til Norge fra Polen og andre østeuropeiske land har ført til at antallet katolikker i Norge er langt høyere enn de som har kommet og registrert seg i kriken. Derfor er bispedømmet berettiget til en langt høyere støtte enn det de har kunnet kreve på grunnlag av sine registrerte medlemmer.

I sin siste redegjørelse til Fylkesmannen hevder imidlertid bispedømmet at det er en misforståelse at medlemmene aktivt må melde seg inn for å utløse offentlig støtte.

«Begrepet 'å være medlem av', som trossamfunnsloven riktignok benytter, er egnet til å fremkalle den misforståelse at personer som registreres i trossamfunn som grunnlag for offentlig tilskudd aktivt skal måtte melde seg inn - i tillegg til å oppfylle de regler for 'innmelding' som trossamfunnets egne regler oppstiller», skriver bispedømmet i sitt siste brev til Fylkesmannen.

Norsk lov Bispedømmet har vist til at medlemsbetingelser i den katolske kirke bestemmes av kanonisk lov, og at det i norsk lov heter at trossamfunnet selv bestemmer hva som skal til for å bli medlem. I kanonisk rett heter det i følge kirken at man blir medlem av kirken ved dåp eller konvertering og at om man først er medlem et sted, så kan man fritt bruke kirken og regnes som medlem hvor som helst i verden.
Dette har fått Fylkesmannen til å presisere overefor bispedømmet at det er norsk lov som gjelder.

- I rapporten står det mye om hvordan medlemskap vurderes i kirken. Det har ikke vi noen synspunkter på. Det er norsk lov som er viktig for oss, sa fylkesmannens juridiske direktør Merete Helstad til Dagbladet da bispedømmet hadde levert sin første rapport.

Kjernespørsmålet er hva som skal til for å være et støtteberettiget medlem av et trossamfunn.

- Statsstøtten bygger på at man er medlem. En del av vår vurdering blir hvordan man må melde seg inn for at trossamfunnet skal få støtte, sa Helstad da.