Må betale kreftbehandlingen selv

Familie på 5 må ut med 1,5 millioner kroner for å gi mor behandlingen hun trenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Annbjørg Søvik Horn er 37 år gammel og mor til tre barn på 6, 8 og 9 år. Barna er nettopp kommet hjem fra skolen denne fuktige februardagen i Brønnøysund.

- Jeg fikk cellegift i går så formen er ikke helt på topp, unnskylder den vevre kvinnen seg.

Nå kjemper hun og  mannen Trond Horn en hard kamp mot norske myndigheter som ikke vil gi henne den eneste behandlingen som kan kurere kreften hennes, benmargs-transplantasjon med fremmed donor.

Kjemoresistent

I 2004 fikk nemlig trebarnsmoren konstatert Hodkins sykdom, en form for lymfekreft. Sykdommen er sjelden, og minst to tredjedeler av de som rammes blir friske. For Annbjørg var det i ikke så lett. Gang på gang har hun opplevd at behandlingen ikke har virket. For ett år siden fikk hun beskjed på Radiumhospitalet at hun er kjemoresistent og at eneste mulighet nå var livsforlengende behandling.

- Den beskjeden måtte vi jo fordøye. Det var ikke annet å gjøre enn å reise hjem til barna og si sannheten.

-Hva skal vi gjøre uten en mamma?

Tonje på ni år forsto mest.

- Hun skjønte at mamma ikke kom til å leve så lenge. Sigurd, som nå er 8 år, var litt mer praktisk.

- Han spurte om jeg kom til å dø mens de fremdeles var unger. For hva skulle de da gjøre uten en mamma?

Han konstaterte at pappa måtte finne en ny mamma til dem, sier Annbjørg og ler litt vemodig. Minstemann Eskil forsto ikke så mye.

Kan kureres i Sverige

Familien klarte likevel ikke å slå seg til ro med beskjeden om at mamma skulle dø. Det måtte da finnes noe som kunne hjelpe?

Etterhvert fant de behandlingen som kan gjøre Annbjørg frisk. På Akademiska sjukhuset i Uppsala i Sverige kan hun få benmargstransplantasjonen hun trenger. Slik behandling utføres ikke i Norge på pasienter som har Hodgkins lymfom.

- Ja, vi har akseptert henne som pasient, bekrefter Hans Hagberg som er overlege i onkologi ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.

Annbjørg vil prøve dette, selv om hun risikerer at livet blir kortere hvis operasjonen mislykkes og kroppen støter fra seg den nye benmargen.

- Vi har sett at de

-Betal selv

Men det viste seg å ikke være så lett. Norske leger var skeptiske. De ville ikke anbefale denne dette fordi de mener behandlinga er for eksperimentell. Og dermed må hun betale alt selv.

Men de informerte Radiumhospitalet om at hun var villig til å stille seg selv og sin kropp til disposisjon.

- Vi fikk beskjed fra Radiumhospitalet om at hvis jeg ville betale 1,5 millioner kroner for å være forsøksobjekt - så var det opp til meg selv. De kunne hjelpe meg med å skaffe donor hvis jeg var villig til å betale for det.

- Og de pengene kan jo ikke jeg som vanlig innbygger i Norge hoste opp, da måtte jeg vært gift med en riking eller noe sånt.

Selv om norske leger ikke ville anbefale dette, søkte de likevel Helse Nord om å få behandlingen dekket.

Eneste sjanse

- Dette er den eneste sjansen jeg har, her har jeg faktisk en mulighet til å overleve og bli frisk, sier Annbjørg.

Om jeg ikke tar denne sjansen, vil jeg gå inn i døden med en veldig stor følelse av at jeg ikke gjorde det jeg kunne. Om det ikke går bra, har jeg i alle fall gjort et forsøk. Om det går bra vet jeg at ungene mine kan få lov til å beholde mora si litt lenger.

Ved Radiumhospitalet i Oslo sitter Harald Holte, som har vært med på behandlingen av Annbjørg.

- Vi har forståelse for at pasientens ønsker å prøve alt, men det er ikke alltid det er det riktige.

Han sier at de følger retningslinjer gitt av det norske fagmiljøet. Dette regnes for å være utprøvende behandling.

- Vi sier at noe er utprøvende behandling, men at andre ting er standardbehandling. Er det utprøvende har det ikke vist sin berettigelse og da skal det gjøres innenfor kliniske studier. Det finnes ingen kliniske studier å inkuldere denne pasienten i. Dessuten har det vært studier i Europa som har vist relativt skuffende resultat.

Hans Hagberg, overlegen i Uppsala, er ikke helt enig. Han synes det er verdt et forsøk når pasienten er villig til å ta risikoen.

- Vi har sett at denne behandlingen kan fungere.

I Uppsala har de utført benmargstransplantasjonen på to pasienter med samme sykdom som Annbjørg. En er sykdomsfri og den andre er mye bedre.

-J eg har informert henne om at risikoen for å dø under operasjonen er 20 prosent. Deretter er det 20-30 prosent sjanse for at hun blir helt frisk, forteller Hagberg.

Fortsetter kampen

Det er nesten merkelig å være på besøk i det gule huset en drøy mil utenfor Brønnøysund. Egentlig er de en helt vanlig familie som sitter rundt kjøkkenbordet og snakker om hva som har skjedd på skolen i dag.

-I dag lærte vi om solsystemet, sier 9-åringen Tonje.

-Er det ikke rart at sola er så stor i forhold til jorda?

Det meste virker normalt utenom den alvorlige undertonen. Mors sykdom og kampen for å bli behandlet.

- Det unormale er blitt normalt for oss, sier Trond Horn. Han synes norske leger er arrogante som ikke vil sende kona hans til Sverige der det finnes behandling.

- I og med at dette gjøres i våre naboland og at det der dekkes av det offentlige. Hadde hun vært svensk statsborger ville det offentlige ha betalt dette.

Nå vil de kjempe videre og anke avslaget om å få behandlingen dekket.

- Selv om vi er slitne og det føles uverdig må vi bare gjøre det. Hun har jo giftet seg med feil mann. Hadde hun vært gift med en av lederne i Statoil eller Telenor hadde vel dette ordnet seg ganske greit.

Forrige uke var Annbjørg og Trond i Sverige. Der er er de klare til å ta i mot henne. Selv om de synes det er vanskelig har de ikke annet valg enn å be slekt og venner om økonomisk hjelp. Gjør de ikke noe snart kan det være for sent.

- Jeg har vært i arbeidslivet i 23 år nå som selvstendig, og jeg har aldri spurt om en eneste krone, sier Trond. Det er litt av min personlige stolthet er å være sjølhjulpen.

Likevel vil han nå gjøre alt for Annbjørg.

- Om denne behandlinga også skulle ende med en begravelse hadde vi sitte igjen med en følelse av at vi har faktisk prøvd alt. Da hadde vi fått fred. Men det gjør vi ikke nå. Det blir en bitter begravelse hvis vi må gjøre dette alene. Jeg gruer for den dagen.

Historien om Annbjørg og familien kan du også se på TV2s Magasinet i kveld.

TØFF BEHANDLING : Tonje (9), Sigurd( 8) og Eskil (6) har fulgt moren sin gjennom mange harde behandlinger.
ETTER CELLEGIFT : Sigurd (8) får klippe mammas hår som har begynt å falle av. Tonje (9) følger med i bakgrunnen.