Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Må de flytte fra barna?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mer enn ti år etter at Stortinget fattet vedtak om gjennomføringen av helsereformen for psykisk utviklingshemmede, er det fortsatt mange foreldre som ikke får den avlastningen de har krav på. Meningen var at personer med utviklingshemming skulle ha rett til og få del i de samme velferdsgodene som andre samfunnsborgere. Kommunene skal derfor legge til rette for at voksne utviklingshemmede får bo i egen bolig og får de samme tjenestene som alle andre pleietrengende borgere har krav på. Men slik er ikke situasjonen for alle. Svært mange blir boende hjemme til langt opp i voksen alder. Ifølge kommunenes egne oversikter er det om lag ett tusen utviklingshemmede som har behov for et annet botilbud. I Oslo er det 287 voksne funksjonshemmede som er tvunget til å bo hos familien.
  • Nå forteller fortvilte foreldre i bydelen Ullern i Oslo om sin situasjon til Aftenposten. En mor ser seg nødt til flytte ut av sitt hjem og inn på hybel, fordi bydelen ikke har sørget for bolig og støttetiltak for datteren på 27 år. En far forteller at han måtte kontakte barnevernet og fraskrive seg omsorgsansvaret for sin egen sønn før han fikk hjelp. Gjennom foreldrenes vitnesbyrd og fortvilelse får vi et innblikk i hvor krevende det er å ha døgnkontinuerlig omsorg for egne pleietrengende barn i år etter år. I tillegg må foreldrene kjempe en kamp for hver minste håndsrekning fra myndighetenes side.
  • Skulle dette føre til politikerforakt, så er den i så fall godt begrunnet. For lovparagrafene burde være klare nok. Psykisk utviklingshemmede skal behandles som andre borgere, de skal ha bolig og tjenester, basert på individuelle behov og løsninger. Bydels- og kommunepolitikere forsvarer seg med trange budsjetter og store velferdsoppgaver. Det er en kamp de får ta med sentrale myndigheter. Å løse problemet med å la de svakest stilte og deres foreldre være salderingspost har ikke lokalpolitikerne lov til. De har fått sine verv fordi de skal kunne prioritere. Som forvaltere av fellesskapets midler burde det være selvsagt for dem at de som har størst behov, skal settes først.
Hele Norges coronakart