STORTINGET (Dagbladet): Med overveldende flertall har Stortinget vedtatt å anerkjenne Palestina - på et seinere tidspunkt.
Et mindretall med Rødt, SV, MDG og Venstre ville anerkjenne Palestina nå. Det opprører Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
- Jeg er kjempeskuffa over at stortingsflertallet ikke vil anerkjenne Palestina nå. Hvis ikke bomberegnet over Gaza og krigsforbrytelser er nok til å skjønne hvilken side man bør stå på, så forstår jeg ikke når det skal være et riktig tidspunkt. Dette ville vært et perfekt tidspunkt for stå på rett side av historien, sier hun til Dagbladet.
Avstemningen foregikk mens høylytte demonstranter fra plenen utenfor stortingssalen ropte slagord som «Fri Palestina», «Nei til apartheid» og «Arbeiderpartiet - stå på rett side». Mellom ropene ble det spilt av den dundrende lyden av bombenedslag som hørtes svært godt inn i salen.
- Voldsomt press
- Det var en spesiell stemning i salen – definitivt. Og det er ikke bare utenfor her. Vi ser et land som utslettes meter for meter, barn for barn. Det bør kjennes, og jeg er glad for at demonstrantene lot oss kjenne det også inne i stortingssalen, sier Martinussen.
- Ekstremt komplisert
Hun viser til at store deler av Ap-grasrota og fagbevegelsen har samlet seg i et forsøk på å få Ap til å stemme for en anerkjennelse av Palestina nå:
- Dette bør gjøre vondt. Det har vokst seg opp et voldsomt press de siste ukene. Det er samlet in 85 000 underskrifter, men ikke minst fra LO, Fellesforbundet, grasrota i Ap, Norsk Folkehjelp. Dette er folk som nok hadde forventet at Ap skulle sett – og grepet – det historiske øyeblikket vi står i, sier Martinussen til Dagbladet.
Forslaget som fikk flertall handler om å anerkjenne Palestina som egen stat «på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale».
Om begrunnelsen - at en anerkjennelse skal bli brukt som et virkemiddel når det har noe for seg i en fredsprosess, sier Martinussen:
- Den er svak og unnvikende. Jeg reagerer også på at de kaller det et kompromissforslag. Det er ikke noe kompromiss. I så fall skulle vi lagt bort vårt standpunkt, og det har vi definitivt ikke gjort, sier Rødt-lederen.
- Realistisk ordlyd
Høyre var blant partiene som stemte mot anerkjennelse nå, men for forslaget som fikk flertall.
- Jeg synes ikke den er uforpliktende. Jeg synes det er en realistisk ordlyd, som gir uttrykk for den politikken som det er et bredt flertall for i Stortinget, sier leder i Utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H).
Hun mener vedtaket i dag understreker at en anerkjennelse av Palestina og en tostatsløsning som den eneste mulige veien til en fredelig løsning.
- Men realitetene på bakken endres ikke av et vedtak i Stortinget, dessverre. Vi anerkjenner kun én gang og vi anerkjenner realiteter og ikke intensjoner. Det er noe både denne og tidligere regjeringer har jobbet etter i 30 år, sier Eriksen Søreide.
- De har ingen framtid
Fremskrittspartiet stemte både mot anerkjennelse av en palestinsk stat nå - og mot forslaget som fikk flertall.
- For det første så foreligger det ingen palestinsk stat. For det andre må det forhandlinger til for at det skal bli enighet mellom partene. Når det er enighet mellom partene vil vi også anerkjenne Palestina og Israel i henhold til avtaler de blir enige om, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).
- Forferdelig vondt
Arkitekten bak forslaget som fikk flertall er Ap's utenrikspolitiske talsperson og parlamentariske nestleder Åsmund Aukrust.
- Ja, det gjort forferdelig vondt. Den grotesk grusomme situasjonen og følelsen av maktesløshet gjør inderlig vondt. Men en anerkjennelse nå ville hatt svært begrenset å si for å få stoppet krigen. Og det er det viktigste nå, sier han og legger til:
- Så må vi på et seinere tidspunkt få opp en politisk prosess, der målet er en selvstendig Palestinsk stat. Da ville det vært veldig dumt å ha brukt opp anerkjennelse av Palestina som virkemiddel. Det er et kort vi bare kan spille ut en gang, sier Aukrust til Dagbladet.
- Men presset fra grasrota, fagbevegelsen og mange andre er massivt?
- Jeg er glad for engasjementet og demonstrasjonene. Det handler om en enorm frustrasjon og et sinne over det helt forferdelige som foregår. Over 10 000 mennesker er drept på Gazastripen. Jeg har selv mange nære venner som bor der, som jeg selvfølgelig er veldig bekymret for. Jeg deler sinnet og frustrasjonen.
- Og da vinner realpolitikken når dere ikke vil være med på å anerkjenne Palestina nå?
- Det aller viktigste vi gjør, er å få stoppa bombene, få hjelpen inn, få gislene frigjort og få nordmenn ut. Vi gjør alt vi kan, og Norge er den sterkeste stemmen for palestinernes sak akkurat nå, sier Aukrust.
- Frykter at alle spedbarna dør
Han snakker varmt om vennskapene og båndene, viser fram en medaljong som han fikk av president Mahmoud Abbas under et besøk i Ramallah i 2012. Om hvordan Abbas var den første som ringte Jens Stoltenberg for å kondolere, dagen etter Utøya-terroren.
- Så hvorfor stemmer dere slik dere gjør?
- Vi mener at en anerkjennelse kan være et virkemiddel for at palestinerne får sin egen stat. Norges tradisjon er å anerkjenne ferdige land. Nå har vi vedtatt at det trenger vi ikke vente på, dersom vi tror at en anerkjennelse kan bidra til en fredsavtale. Og dermed et virkemiddel for å komme et skritt nærmere en palestinsk stat, sier Aukrust.
