- Må ha større lønnsforskjeller

- Vi ønsker bedre lønn for våre medlemmer. Og vi mener det er grunnlag for større lønnsforskjeller i Norge i dag. Dette sier generalen i den nye organisasjonen Akademikerne, Sverre Strand, og hans husvert, president i Den norske Lægeforening Hans Petter Aarseth, som blir styremedlem i samme forening.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De to spilte en nøkkelrolle under det historiske lønnsoppgjøret for leger i 1996, da sykehuslegenes lønninger spratt opp med både 200000 og 300000 kroner.

De forvandlet små promiller fra felleskassa til kjempeprosenttillegg for få utvalgte. I forståelse med motparter og politiske myndigheter. Strand var da forhandlingssjef i Legeforeningen.

Historisk drama

Nå har de spilt en nøkkelrolle i et historisk organisasjonsdrama. Siden Legeforeningen forlot AF i fjor har de arbeidet målbevisst for å sørge for at Legeforeningen igjen kom til forhandlingsbordet. Gjennom en kuppartet aksjon har de lokket «halve» AF over på sin side.

- Ved å bruke lønn som virkemiddel, kanaliserer man kompetansen der den gir størst avkastning. Dermed blir kaka større, sier Aarseth.

- I internasjonalt perspektiv er lønnsforskjellene i Norge små. Vi ønsker ikke de kolossale ulikhetene som fins i enkelte andre land, men noe et sted imellom. Likelønnsprinsippet er blitt trukket altfor langt. I praksis er prinsippet om likeverdig lønn for likt arbeid blitt til til lik lønn for alle. Det synes jeg er dumt, sier Aarseth.

Ble ikke spurt

- Er ikke dette «adjø, solidaritet»?

- Vi er aldri blitt spurt om vi ville være med på solidaritetsalternativet. Det ble tredd ned over hodene våre, sier Strand, den nye generalsekretæren.

- Slik det har blitt praktisert har denne lønnspolitikken tappet norske bedrifter og det offentlige for kompetanse. Hvis det er solidaritet, vil vi si adjø til den.

- Vi etterlyser solidaritet med unge akademikere i offentlig sektor som er gift med hverandre, har 700000 kroner i studiegjeld og som skal etablere seg med bolig, sier Strand.

Veteran

Strand benekter at han er arkitekten bak den nye hovedsammenslutningen, men innrømmer «at han har hatt en finger med i spillet». Trolig har den vært avgjørende. Få kjenner lønnspolitikkens jungel bedre enn Strand.
Den skogbruksutdannede og halvstuderte filolog kvalifiserer ikke selv til medlemskap i foreningen han skal administrere. Kravet til medlemskap er fullført universitetsutdanning eller vitenskapelig høyskole. Men hans realkompetanse i lønnsjakt og beinharde forhandlinger setter ingen spørsmålstegn ved. 57-åringen har drevet i gamet i 30 år, hvorav de tjue siste i Legeforeningen. Han har sittet på begge sider av bordet, slåss for enkeltprofesjoner og store brede grupper. Statsråder, personaldirektører og fylkespolitikere har kommet og gått, mens Strand har bestått.

Nå tar han med seg sin kompetanse en etasje ned og rydder plass til et lite, men effektivt sekretariat for de nye Akademikerne.