Må ikke bevise sammenheng

I en eventuell erstatningssak må ikke kreftofrene selv bevise strålesammenheng. I praksis er det tilstrekkelig å påvise at radarstråling generelt gir en økt risiko for kreft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Advokat Carl Gunnar Sandvold viser til forskriften om listesykdommer, og hevder det slurves mye på dette området:

-  Det slurves mye fordi man som regel krever at skadelidte skal bevise årsakssammenheng. Men slik er det ikke. Det er tilstrekkelig at radarstråling gir en rimelig forklaring på kreftsykdommen.

-  I praksis er det tilstrekkelig å påvise at radarstråling generelt gir en økt risiko for kreft, samtidig som den eksponeringen som legges til grunn i den individuelle saken må anses å ha skadeevne, sier Sandvol.

Omvendt bevisbyrde

Når arbeidstakere er utsatt for stråling, framgår det ifølge Sandvold av yrkesskadeforsikringsloven at det er arbeidsgivers forsikringsselskap som må bevise at det åpenbart ikke er årsakssammenheng mellom kreft og stråling.

Ved en del yrkessykdommer er bevisbyrden med andre ord snudd. Dette gjelder bare de sykdommer hvor årsaken typisk er å finne på arbeidsplassen gjennom en eller annen form for ytre påvirkning.

De såkalte listesykdommene er sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud- og lungesykdommer, sykdommer som skyldes strålingsenergi, nedsatt hørsel som skyldes larm, lungesykdommer som skyldes finfordelte stoffer, sykdommer i armer og hender som skyldes vibrasjoner fra forskjellige former for verktøy, sykdommer som skyldes trykkendringer (dykkere, flygere), sykdommer som skyldes smitte og sykdommer som skyldes vaksinasjon i forbindelse med yrke.

Svært syke-  Ofte handler dette om svært syke personer som er i den verste fasen i sitt liv. Er det da rimelig å forlange at de skal bevise ting i øst og vest? De skal lite at det er rimelig å anta at det er en sammenheng, sier Sandvold som har spisskompetanse på personskadeerstatningAdvokat Sandvold representerte for tre år siden en kreftsyk norsk Nato-soldat som fikk erstatning etter forlik med Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Klienten hans var glad for forliket fordi han ikke hadde orket en lang rettsprosess. Statens Pensjonskasse sto fast på sin avvisning av erstatningskravet. Ettersom det ble forlik, anser ikke departementet at denne spesielle saken vil ha betydning for eventuelle framtidige erstatningssaker.