- Må ikke bli avhengige

Stortingsrepresentant Inge Lønning (H) liker ikke at næringslivet får fritt spillerom ved universitetene og høyskolene i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Faren blir da at universitetene driver kortsiktig innhøsting av gevinster, på bekostning av langsiktige interesser, mener han.

Den tidligere rektoren ved Universitetet i Oslo ser klare faresignaler ved næringslivets erobring av vitenskapelige stillinger.

Utarmet

- Det er positivt dersom næringslivet bidrar med noe som blir et ekstra tilskudd til det allerede eksisterende miljøet. Det er veldig negativt om næringslivet dekker hullene i universitetssektoren. Det kan føre til at forskningsinstitusjonene bli avhengige av næringslivsstøtte, og det er svært uheldig.

Inge Lønning tegner et bilde av en universitetssektor som blir utarmet på mange områder. Bevilgningene er for lave, lønningene for dårlige, og på mange områder slites det tungt med å fylle toppstillingene.

Svingninger


- Framfor alt tror jeg dette forsterker tendensen til tilfeldige svingninger. Det blir konjunkturene som bestemmer hva man skal satse på, ofte på bekostning av de langsiktige vurderingene.
Statssekretær i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Svein Helgesen, er langt mindre skeptisk.

- Når næringslivet går inn og finansierer stillinger, bidrar det til økt verdiskaping i samfunnet. Selv om dette dreier seg om forskning rettet mot næringslivet, drar samfunnet som helhet nytte av det, sier han. Han mener universitetene og høyskolene ikke lenger bare kan sitte i sitt elfenbeinstårn og drive sin forskning.

- Men det er viktig at dette ikke går på bekostning av grunnforskningen, sier han.

- Jeg synes det er uproblematisk at Hydro eller andre betaler forskerstillinger. Men det er klart det er en balansegang mellom privat finansiering og universitetets interesser, sier universitetsdirektør Kåre Rommetveit ved Universitetet i Bergen.