Må inn på teppet

Statsminister Kjell Magne Bondevik er nødt til å finne fram nye dokumenter som viser at Norge og Sverige var enige om hvordan lokaliseringen av hovedkontorene til Telaris skulle avgjøres. Klarer han ikke det, sitter regjeringen svært utrygt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spenningen er stor blant opposisjonspolitikerne foran statsministerens redegjørelse om Telia-Telenor-fusjonen i Stortinget i morgen. Etter at ulike versjoner av fusjonsskandalen har versert i media i flere dager, krever opposisjonspolitikerne regjeringens forklaring på følgende spørsmål:

  • Hvordan kunne regjeringen være sikker på at Norge og Sverige var enige om at lokaliseringen av hovedkontorene skulle avgjøres etter de særskilte avstemningsreglene i aksjonæravtalen?
  • Hvorfor unnlot regjeringen å innlemme disse reglene i selskapets vedtekter?
  • Hvor lenge har regjeringen visst at landene var uenige om tolkningen av aksjonæravtalen?
  • Var regjeringen i sluttfasen villig til å forhandle om utskiftninger av selskapets styre og ledelse dersom svenskene godtok den norske forståelsen av aksjonæravtalen?
  • Hvorfor frasa regjeringen seg retten til å saksøke svenskene etter at fusjonen ble brutt?

Nye dokumenter

Bondeviks hovedoppgave blir utvilsomt å dokumentere at den norske og svenske regjeringen var helt enige om at styret i det nye selskapet skulle avgjøre plasseringen av hovedkontorene for forretningsområder som mobil og satellitt i henhold til de særskilte stemmerettsreglene i aksjonæravtalen. Det var uenigheten om dette som førte til at fusjonen sprakk.

Opposisjonspolitikerne har de siste dagene finlest brevene som gikk mellom samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll og den svenske næringsministeren Björn Rosengren måneden før fusjonsavtalen ble underskrevet. Opposisjonen er enig om at brevene ikke beviser noe annet enn at saken var uklar.

- Når Rosengren ikke kommenterer den norske forståelsen, men ber om bekreftelse på sin framstilling, er det klart at de i beste fall snakker forbi hverandre. I verste fall har Fjærvoll bekreftet den svenske forståelsen. På dette punktet er regjeringen nødt til å komme med bedre dokumentasjon enn det som har vært kjent til nå. Hovedpoenget mitt er at regjeringen ikke har fått noen garantier fra Sverige om hvordan man skal behandle lokaliseringen av forretningsområdene, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap).

Regjeringens ansvar

Schjøtt-Pedersen får støtte i andre deler av opposisjonen, og det er ingen tvil om at flertallet vil kreve en bedre dokumentasjon på at Norge og Sverige hadde en felles forståelse, enn det som hittil er kommet fram.

Overfor opposisjonen nytter det ikke å framstille svenskene som kjeltringer dersom det viser seg at regjeringen ikke hadde avklart saken skikkelig. Klarer ikke Bondevik å framskaffe slike bevis, kan regjeringens dager være talte.

Flertallet er ikke i tvil om at det er uholdbart dersom regjeringen har satt store verdier på spill fordi de har gjort et dårlig forarbeid.

Flertallet gjør det også klart at hele regjeringen - ikke bare Fjærvoll - må stå til ansvar for håndteringen av fusjonssaken.

Slik det ligger an nå, regner opposisjonen med at Bondeviks redegjørelse blir oversendt til samferdselskomiteen. Den vil ha sine spørsmål klare i løpet av jula. Deretter er det overveiende sannsynlig at komiteen innkaller Fjærvoll og eventuelt andre til åpne høringer. Samferdselskomiteen vil være ferdig med sin behandling i slutten av januar. Først da blir det klart om regjeringen må gå.

MÅ FORKLARE SEG: Det er overveiende sannsynlig at samferdselskomiteen innkaller Dag Jostein Fjærvoll til åpne høringer etter at Bondevik har redegjort for Stortinget.