- Må kunne håndheves

Kriminalisering av sex-kjøp må ikkje verta symbolsak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiets Fellesforbund har nett no levert høyringsfråsegn til forslaget om at kjøp av sex skal verta ei kriminell handling. Me er glad for at regjeringa går inn i denne problematikken. Trafficking er eit ord som i Noreg vert sett i samanheng med prostitusjon, og prostitusjon er ei av dei verste formane for handel med menneskje.

Men me ser mange faglege og prinsipielle innvendingar mot å kriminalisera sex-kjøp. Blant anna er me usikre på kva for fylgjer kriminalisering vil ha for dei som levar av å selje sex, nemleg dei prostituerte sjølve. Vil det hjelpa dei ut av ein særs vanskeleg livssituasjon, eller vil dei måtte trekke under jorda og sånn sett i skjul for dei som prøvar å hjelpa og meir lageleg til hugg for dei som gjer det motsette?

I denne saka har me konstatert at det er politisk fleirtal for at kjøp av sex skal verta forbode. Det har me teke til oss, og me har difor ikkje tatt stilling til hovudspørsmålet. Me har i staden valt å sjå på vilkåra for at eit forbod skal verta effektivt.

Ei kvar handling som vert forbode, må få knytta til seg sanksjonar. Men da må også nokon sjekka om forbodet vert brote og deretter syta for at sanksjonane vert satt i verk viss det er tilfellet. Viss ikkje, mistar folk respekten for lova. Har me mange lovar som folk ikkje risikerar noko for å bryta, vil det naturlegvis i neste hand svekkja respekten for rettssystemet vårt.

Det er politiet som har ansvar for å hindra lovbrot og etterforska dersom det er mistanke om at lovbrot har skjedd. Politiet har diverre ikkje kapasitet til å fylgja opp alt dei burde i dag. Politiets Fellesforbund har i lang tid påpeikt at politiet slit med for lite ressursar. Media er fulle av døme på at politiet brukar for lang tid før dei kjem fram til åstaden for ei hending. Det er og nok av døme på at publikum har vanskeleg for å forstå politiet si prioritering, fordi ein del saker er openbare, men politiet heinlegg likevel på grunn av knappe ressursar.

Politiets Fellesforbund kan difor vanskeleg sjå korleis politiet me dei ressursane dei har i dag skal greia å handsama enda eit saksområde. Det nyleg framlagde statsbudsjettet reddar heller ikkje situasjonen. Me ser med glede at politidirektøren er einig med oss og offentleg har sagt at det er naudsynt med 30 millionar ekstra.

I departementet sitt forslag ligg det at sex-kjøpet vert kriminelt i den augeblinken vederlaget er avtalt. I høve til å gi straff, må altså politiet vera i stand til å prova at vederlaget er avtalt. I mange kriminalsaker er vitne som kan fortelja om kva som skjedde, uvurderlege for å prova at den kriminelle handlinga har funnet sted. I ein kjøp-og-sal-av-sex situasjon vil det som regel vera berre den som vil kjøpa og den som sel til stades. Politiet vert avhengig av andre metodar enn vitnar for å kunne føra saken til rettssystemet. Kommunikasjonskontroll vil, som også politiet i Oslo har sagt i si høyringsfråsegn, vera ein metode politiet må få tilgang til å bruka i slike saker.

Kommunikasjonskontroll vil i denne samanhengen først og fremst omfatta kontroll med telefonbruk, som kan omfatta avlytting og tilgang til epostkorrespondanse.

Politiets Fellesforbund er også oppteken av at strafferamma vert slik at politiet har heimel for å pågripa mistenkte, elles vil det vera særs krevjande å handtera saken med omsyn til prov. Slik forslag er no, er det gitt slik heimel. Det er me nøgd me.

Politiets Fellesforbund sitt viktigaste poeng i denne saka er den føreslåtte lovendringa ikkje må verta vedtatt før dei ressursmessige utfordringane er dokumentert og finansiert. Et så viktig arbeid i kampen mot kriminalitet og undertrykking må ikkje verta ein politisk symbolsak, som politiet ikkje vil ha ressursar til å følgja opp i praksis.