Tøffere for sykepleierne i hjemmetjeneste hos eldre:

- Må kutte i hjemmebesøk for å komme gjennom dagen

Sykepleierforbundet er bekymret for om de kommunale hjemmetjenestene er rustet for framtida.

ØNSKER OPPRUSTNING: Når "alle skal hjem" må hjemmesykepleien rustes til å håndtere den nye og utvidede pasientgruppa i en arbeidshverdag hvor de står mye alene. Kompetanseheving og faglig fellesskap er viktig, mener fylkesleder i sykepleierforbundet, Line Orlund. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ØNSKER OPPRUSTNING: Når "alle skal hjem" må hjemmesykepleien rustes til å håndtere den nye og utvidede pasientgruppa i en arbeidshverdag hvor de står mye alene. Kompetanseheving og faglig fellesskap er viktig, mener fylkesleder i sykepleierforbundet, Line Orlund. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

– Brukerne av hjemmetjenester er blitt sykere. Behandling som tidligere ble gjort på sykehus, gjøres nå hjemme. Tilbakemeldingene fra våre medlemmer levner ingen tvil om at det å jobbe i hjemmetjenesten er blitt tøffere de siste åra, sier fylkesleder Line Orlund i Sykepleierforbundet.

Rundt halvparten av sykepleierne i eldreomsorgen ønsker å slutte i jobben, viser en landsomfattende undersøkelse fra NOVA/OsloMet i 2016.

Det er politisk enighet om at eldre skal bo hjemme lengst mulig. I 2017 mottok 32 prosent av alle over 80 år i Norge hjemmetjenester. I framtida vil de eldste utgjøre en større andel av befolkningen, og enda flere vil trenge hjelp til å klare seg hjemme.

Som følge av at vi blir stadig eldre, er det blant annet ventet en sterk økning av eldre med demens. I dag anslås det at 80 000 nordmenn lever med demens. I 2040 vil antallet være doblet.

Fylkeslederen i Sykepleierforbundet er bekymret for om de kommunale hjemmetjenestene er godt nok rustet for framtidas oppgaver.

Kompetanse og pasientsikkerhet

  –  Min bekymring kan oppsummeres slik: Riktig og nok fagkompetanse. Stadig flere og tyngre oppgaver legges på den kommunale hjemmetjenesten, uten at det samtidig sørges for kompetanseheving, sier Orlund.

Hun påpeker at det med økt arbeidsmengde også følger nye og flere faglige utfordringer for sykepleierne som jobber hjemme hos folk.

– I motsetning til sykepleiere som jobber på institusjon, er du i hjemmetjenesten alene store deler av arbeidsdagen. Du kan ikke bare stikke hodet ut av døra når det oppstår et faglig dilemma, sier Orlund.

Hun mener vi må erkjenne at det trengs mange flere med spesialkompetanse i hjemmetjenesten. Dette er viktig for pasientsikkerheten, men også fordi gode fagmiljøer er helt avgjørende for at erfarne sykepleiere skal bli i tjenesten over tid, mener Orlund.

Hun understreker imidlertid at sykepleierne som yrkesgruppe er positive til at de nå må bruke kompetansen sin i større grad i hjemmetjenesten.

–  Vi skal hindre sykdommer, få sår til å gro og ta i bruk nye tekniske hjelpemidler. Alt dette gir oss mulighet til å legge til rette for en faglig mer spennende arbeidshverdag.

– Har dere tid til å legge til rette for det?

– Nei, ikke alltid, svarer Orlund.

Selvforsterkende

I begynnelsen av mai la SSB fram en rapport som viser at Norge på landsbasis kommer til å mangle 28 000 sykepleiere i 2035. Samtidig viser NAVs bedriftsundersøkelse at det allerede er en underdekning av sykepleiere på 5600 i helse- og sosialtjenestene.

En studie utført blant nesten 5000 sykepleiere av forsker Heidi Gautun ved NOVA/Oslo Met i 2016, viste at 50 prosent av sykepleierne ved sykehjem og i hjemmetjeneste ønsket å slutte eller var usikre på om de ville fortsette i jobben sin. Høyt sykefravær var oppgitt som viktig årsak.

- De fleste respondentene opplyste at de hadde vært veldig motiverte da de begynte i jobben sin. De hadde opplevd den som meningsfylt og de ønsket å være til nytte, forteller Heidi Gautun.

FORSKER PÅ SYKEPLEIERE: Sosiolog og forsker Heidi Gautun ved Oslo Met står bak flere studier om arbeidsforholdene i eldreomsorgen. De viser at sykepleiere er utsatt for stort press.
FORSKER PÅ SYKEPLEIERE: Sosiolog og forsker Heidi Gautun ved Oslo Met står bak flere studier om arbeidsforholdene i eldreomsorgen. De viser at sykepleiere er utsatt for stort press. Vis mer

Ute i jobb møtte sykepleierne virkeligheten i form av en rekke faktorer som fikk dem til å ønske seg bort: Tidspress, fysisk arbeidsbelastning og en nærmest konstant følelse av utilstrekkelighet.

Gautun fant en negativ spiral, med høyt sykefravær som forsterkende faktor:

- Det er mye sykefravær i eldreomsorgen. I de fleste tilfeller løses fravær blant sykepleiere med at det settes inn personell med lavere kompetanse eller ufaglærte. I noen tilfeller settes det ikke inn personell i det hele tatt. Dette medfører et stort press på de som er på jobb, sier Gautun.

Rykter om høyt tidspress og sykefravær fører ifølge Gautun også til rekrutteringsproblemer.

Tøffe arbeidslister

Høyt sykefravær og en tøffere arbeidsdag for de ansatte som er igjen på jobb, går ut over brukerne, mener Line Orlund i Sykepleierforbundet.

- Ofte er det for mange brukere på hver ansatt og flere oppdrag enn det er tid til, særlig fordi det ofte kommer på tilleggsoppdrag ved f.eks. sykdom. Da må de ansatte begynne å kutte tid i de ulike oppdragene for å komme gjennom dagen. Tida til hver bruker blir dessverre altfor ofte kuttet til et minimum, sier Orlund.

Hvordan kommunen ivaretar arbeidstagernes rettigheter, lønn, ledelse og arbeid med faglig kvalitet. Disse faktorene var avgjørende for den halvparten i Heidi Gautuns undersøkelse som ønsket å fortsette i jobben som sykepleier.

- Også blant disse rapporterte et stort flertall om sterkt tidspress. Det som skilte dem fra de som ville slutte, var at de jobbet på arbeidsplasser der de opplevde at arbeidstakerrettigheter ble godt ivaretatt, og at ledelsen hadde fokus på faglig kvalitet på tjenestene.

Mislykket samhandling

Et viktig mål for Samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 var å redusere liggetid i sykehus og overføre ansvar for videre behandling og omsorg for pasienter til kommunene.

- Samhandlingsreformen har ført til at sykehjem og hjemmesykepleien har måttet ta imot et økende antall alvorlig syke pasienter fra sykehus, samtidig som tjenestene fortsatt skal klare å gi langtidsomsorg til eldre og andre brukere, forteller Gautun.

Halvannet år etter reformen gjennomførte Gautun og hennes forskerkollega Astri Syse i Statistisk sentralbyrå en undersøkelse som viste at flertallet av de omlag 2500 sykepleierne som jobbet i sykehjem og hjemmesykepleien opplevde økte oppgaver og økt tidspress. Hjemmesykepleierne oppga sterkest økning i antall alvorlig syke pasienter som de måtte ta imot fra sykehus. Mange fortalte at tjenesten ikke hadde fått tilstrekkelig med ressurser for å klare de nye oppgavene. - De sa de manglet nok personell, med riktig kompetanse, utstyr, og de opplevde også at sykehusene ikke ga dem god nok informasjon om pasientene, forteller Gautun.

Mange sykepleiere, særlig i Oslo, opplever samarbeidet med sykehusene som problematisk.

Nesten halvparten av sykepleierne som deltok i undersøkelsen svarte at økningen i antall pasienter førte til at hjemmeboende eldre fikk mindre hjelp.

- Det økte presset på sykepleierne som vi har sett over noen år nå går ut over langtidsomsorgen for eldre. Tidspresset går særlig ut over forebyggende faktorer som ernæring, hygiene og aktivitet, men også sykepleiernes anledning til å følge med i pasientens utvikling lider. Det kan føre til flere innleggelser på sykehus enn nødvendig, sier Gautun.

Redd for ansvar

Eldreminister Sylvi Listhaug tror årsaken til at sykepleiere forlater jobbene sine er at det store ansvaret blir for tyngende. Hun mener at et bedre samarbeid mellom sykehus og hjemmetjeneste, slik at man kan dele kunnskap og lære av hverandre, vil være en god start.

- Økte kunnskaper vil også gjøre folk tryggere i jobben og i stand til å ta mer ansvar. God ledelse er selvfølgelig også viktig for å gjøre jobben attraktiv, mener hun.

I tillegg tar eldreministeren til orde for bedre utnytting av den arbeidskraften som allerede er i eldreomsorgen. Hun foreslår blant annet mer fleksible turnusordninger.

- Organisering av bemanning er viktig. Mange sier at det er dyrt å øke grunnbemanningen. Jeg tror økt grunnbemanning kan gi store innsparinger i vikarbruken, slik at det ikke nødvendigvis blir dyrere samlet sett, sier Listhaug.