- Må sende hjem flere enn Faremo

- Dette kan bety at justisminister Aud-Inger Aure må sende tilbake flere asylsøkere enn det Grete Faremo måtte, sier leder for justiskomiteen i Stortinget, Kristin Krohn Devold til Dagbladet. Det vil i så fall være et paradoks, siden den nåværende statsminister var en av Faremos strengeste kritikere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Devold mener tilstrømmingen av serbere til Norge de siste dager er resultat av at regjeringen har markedsført en mer liberal flytningepolitikk.

- Dette er en konsekvens av at sentrumsregjeringen har signalisert at den skulle åpne grensene. De signalene er fanget opp ute og har virket som en markedsføring.

- Hva bør regjeringen gjøre?

- Det bør den finne ut av selv. Men jeg regner med at Aure før eller siden må innføre visumplikt. Det har vært bred enighet i Stortinget om at Norge ikke kan ha visumregler som avviker fra nabolandene våre. Hvis Sverige har visumplikt for denne gruppen som nå kommer, kan ikke Norge i lengden fortsette ikke å ha det. For da blir vi hullet i muren. Konsekvensen av denne situasjonen blir antakelig at denne regjeringen må gi avslag til flere enn Grete Faremo måtte.

Faremo: - Like regler

Tidligere justisminister Grete Faremo ønsker ikke å kommentere den akutte politiske situasjon i tilknytning til tilstrømmingen av serbiske asylsøkere fra Øst-Slavonia. Hun viser til at hun har trukket seg fra aktiv politikk og for tiden er direktør i Storebrand. Dessuten kjenner hun ikke til nok om situasjonen i Øst-Slavonia.

- Men når Devold trekker paralleller til min tid som justisminister, antar jeg det er med utgangspunkt i den plutselige tilstrømmingen vi fikk fra Bosnia, sier Faremo.

Da åpnet Faremo for en forenklet behandlingsprosedyre som innebar at bosnierne fikk midlertidig oppholdstillatelse.

Visumplikt

Spørsmålet om visumplikt for bosniere kom på dagsorden senere, etter at Norge hadde mottatt mange tusen bosniere. Sverige og Danmark og de fleste vesteuropeiske land hadde allerede innført visumplikt.

- Tallene fra den gang viser at Norge var den kanalen som var åpen og aktiv. Vi så oss derfor ikke i stand til, som eneste land, å holde den åpen lenger enn noen måneder.

Kosovoalbanere

Noe av det samme skjedde da da svenske myndighetene senhøstes 1992 tok opp igjen behandlingen av kosovalbanske asylsøknader fra kosovoalbanske asylsøkere. Resultatet var at mange kosovoalbanere som hadde fått avslag om asyl i Sverige kom til Norge.

- Vi tok først sakene fra kosovoalbanerne til behandling vinteren 1993. I den perioden erfarte vi at vi fikk kosovoalbanere med avslag i Sverige til Norge.

- Disse erfaringene er eksempel på at det var svært vanskelig å ha en annen praksis enn de andre nordiske land. Men selv om vi gjorde som Sverige, ble regjeringen framstilt som den store stygge ulven av SV, KrF og Sp.

- Paradokset er at tross all kjeft jeg fikk, så endte det med at et større antall asylsøkere fikk opphold i Norge i min tid som justisminister enn i sammenlignbare perioder tidligere.