Birgitte Tengs-saken

- Må skille politi og påtale

Finn Abrahamsen som i mange år ledet drapsetterforskningen i Oslo, mener politi og påtalemyndighet nå må skilles slik at rettssikkerheten i Norge kan gjenopprettes.

MÅ SKILLES: - Det er helt nødvendig for rettssikkerheten at politi og påtalemyndighet blir skilt, sier tidligere politisjef Finn Abrahamsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MÅ SKILLES: - Det er helt nødvendig for rettssikkerheten at politi og påtalemyndighet blir skilt, sier tidligere politisjef Finn Abrahamsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Frifinnelsen av Johny Vassbakk er det siste av mange eksempler på at politiets etterforskning i alvorlige saker går helt galt. Etter å ha lest den frifinnende dommen mot Johny Vassbakk, fremstår saken som en skandale, sier Finn Abrahamsen.

Han er overbevist om at en deling av politi og påtalemyndighet vil føre til en bedre rettssikkerhet i Norge.

- I Norge er virkeligheten at politiet og påtalemyndigheten jobber tett sammen i saker. Det fører igjen til at påtalemyndigheten ikke blir det kontrollorgan, som det burde være, sier Abrahamsen.

Det var tirsdag at Johny Vassbakk (53), som i tingretten ble dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs, kunne forlate Gulating lagmannsrett som en fri mann. Etter over to år i varetekt, ble han frikjent i den 28 år gamle drapssaken. Lagmannsretten rettet samtidig kraftig kritikk mot påtalemyndigheten, og brukte ord som «spekulasjoner» og «bekreftelsesfeller».

- Ingen kritisk distanse

Abrahamsen ledet Oslo-politiets avsnitt for drapsetterforskningen i Oslo i 13 år, og har de siste åra jobbet som privatetterforsker.

- Både fra min tid i politiet og nå som privatetterforsker har jeg sett flere eksempler på at det ikke har vært noen kritisk distanse mellom etterforskningen og juristene. Det kan være direkte ødeleggende, sier Abrahamsen.

- Etter at vi fikk en ny riksadvokat har vi opplevd at det har vært et press for å få jurister til å lede etterforskninger. Det har ikke jurister kompetanse til. I dag har vi politietat, hvor etterforskerne har fire års høyskoleutdanning, og de fleste etterforskerne har lang erfaring.

- De har kompetanse, men vi opplever at store kompliserte etterforskninger skal ledes av unge jurister uten politifaglig kompetanse. Det er ikke slik at selv om en har studert juss, nødvendigvis kan noe om verken etterforskning eller ledelse av etterforskning, sier Finn Abrahamsen.

- Rettssikkerheten må styrkes

- Mener du at justismord og rettsskandaler kunne vært unngått, dersom politiet og påtalemyndighet blir delt?

- Det er etter min oppfatning ingen tvil om at rettssikkerheten hadde blitt styrket, dersom påtalemyndighet hadde vært et kontrollorgan, og ikke som i dag, hvor vi ofte ser at en påtalejurist uten etterforskningserfaring skal lede. Påtale bør kontrollere og kvalitetssikre politiets arbeid, sier Abrahamsen.

- Både Baneheia-saken og nå frifinnelsen i Birgitte Tengs-saken, dokumenterer at rettssikkerhet i Norge må styrkes, sier Abrahamsen.

Den erfarne eks-politisjefen sier rett ut at han kjenner til flere etterforskninger som kunne endt med katastrofe, fordi politi og påtalemyndighet ikke har hatt den nødvendig distanse.

- Det skjer at etterforskere får tunnelsyn. Når juristene skal lede selve etterforskningen er sannsynlighet for at dette tunnelsynet skal smitte over, og risikoen for nye rettsskandaler vil være overhengende.

Kompetanse og erfaring

Abrahamsens opplevelse – både som politileder og nå som privat etterforsker – er at mange store drapsetterforskninger bærer preg av dårlig ledelse.

ETTERFORSKERE: - Vi trenger etterforsker, ikke bare jurister for å oppklare saker, sier Finn Abrahamsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ETTERFORSKERE: - Vi trenger etterforsker, ikke bare jurister for å oppklare saker, sier Finn Abrahamsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Politikerne forstår åpenbart ikke problemene, og det kan ha noe å gjøre med hvem som gir råd til politikerne. De må forstå at juristene har kompetanse på jussen, men det er ikke det samme som etterforskning. Etter min oppfatning er både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-drapet eksempler på at politiet og påtale er for nært, og at påtalemyndigheten ikke fungerer som et kontrollorgan.

- Det er også flere eksempler på at høyre påtalemyndighet deltar direkte i ledelsen av en etterforskning. Da kan det gå veldig galt, fordi de ikke har den avstand til etterforskningen, slik at de kan fungere som et kontrollorgan, sier Finn Abrahamsen.

Johny Vassbakk frifinnes for drapet på Birgitte Tengs Vis mer

- Fullstendig uforståelig

- Politiet styres i dag av jurister på alle plan. De siste åra har både Økokrim og Kripos blitt styrket, ikke med etterforskere som de trenger. Men de ansetter jurister. Til og med i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker blir det ansatt jurister, og ikke etterforskere. For meg er det fullstendig uforståelig. Vi trenger etterforsker, ikke bare jurister for å oppklare saker, sier Abrahamsen.

- Har du eksempler på andre land hvor det er avstand mellom politiet og påtalemyndighet, og hvor det fungerer bedre enn i Norge?

- I Sverige er politiet og påtalemyndighet delt. Hvor åklagaren (svensk statsadvokat, red.anm.) først kommer inn når politiet har gjort ferdig sin etterforskning. Da svenskene i Thomas Quick-saken brøt mønsteret, og åklagaren direkte ledet etterforskningen, gikk absolutt alt galt. Og den største rettsskandalen i Sverige var et faktum, sier Abrahamsen.

- Når politi og påtalemyndighet blir skilt, vil påtalemyndigheten være uavhengig av politiet, og bli det nødvendige kontrollorgan et rettssamfunn trenger. Slik at vi da, forhåpentligvis, kan unngå nye rettsskandaler, sier Finn Abrahamsen.

- Bør skilles

Advokat Morten Kjensli, av Norges mest erfarne strafferettsadvokater, er helt enig med Finn Abrahamsen, og mener tiden er overmoden for å dele politi og påtalemyndighet.

RETTSSIKKERHET: Advokat Morten Kjensli mener politi og påtalemyndighet må skilles. - Det vil styrke rettssikkerheten. Foto: Terje Bendiksby / NTB
RETTSSIKKERHET: Advokat Morten Kjensli mener politi og påtalemyndighet må skilles. - Det vil styrke rettssikkerheten. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

- For å få den nødvendige distanse må politi og påtalemyndighet skilles. Ofte ser vi i større kriminalsaker at politi og påtalemyndighet sitter side ved side. Faren for såkalt tunnelsyn oppstår, og risikoen for at etterforskningen skal gå galt vil være der. Hadde politiet og påtalemyndighet blitt skilt, ville påtalemyndighet kunne vært det kontrollorgan det burde vært, sier Morten Kjensli.

Dagbladet har bedt om en kommentar fra Riksadvokatembetet, men riksadvokat Jørn Maurud har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelse.