Må sone resten av livet i fengsel

Ku Klux Klan-leder Edgar Ray Killen (80) er dømt til 60 års fengsel for 41 år gamle rasedrap i Mississippi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): På tirsdag ble den tidligere baptistpredikanten funnet skyldig i forsettlig drap på James Chaney (21), Andrew Goodman (20) og Michael Schwerner (24). De tre borgerrettighetsaktivistene ble bortført og drept i Mississippi i 1964.


I dag kom straffeutmålingen. Killen ble dømt til 60 års fengsel - 20 år for hvert av de tre drapene. I praksis betyr det at 80-åringen må tilbringe resten av livet bak murene, melder CNN.

Den 41 år gamle saken ble gjenopptatt i fjor. Edgar Ray Killen, som var en lokal leder i rasistorganisasjonen Ku Klux Klan (KKK) på 1960-tallet, var den første som noen gang ble tiltalt for trippeldrapet.

Maksimumsstraff

Straffen på 60 års fengsel var det strengeste dommer Marcus Gordon kunne ilegge 80-åringen, ettersom han ble dømt for forsettlig - og ikke overlagt - drap.

Gordon sa i retten i dag at han ikke syntes det var lett å forkynne en så streng straff, og at mange vil reagere på at en gammel mann blir dømt så hardt.

Dommeren understreket imidlertid at hvert enkelt av de tre ofrenes liv hadde like stor verdi som Killens.

Han forklarte også at loven ikke justerer straffeutmåling etter den dømtes alder.

Forsvant

DØMT: Edgar Ray Killen (80) holdes ansvarlig for trippeldrapet. Foto: SCANPIX/AP
DØMT: Edgar Ray Killen (80) holdes ansvarlig for trippeldrapet. Foto: SCANPIX/AP Vis mer

De tre borgerrettsforkjemperne forsvant på mystisk vis sommeren 1964. Chaney, som selv var farget, arbeidet aktivt for å registrere fargede velgere i hjemstaten. Goodman og Schwerner, som var hvite, hadde reist fra New York for å delta i arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvelden de forsvant var de på vei til ei nedbrent kirke i Neshoba-distriktet sør i Mississipi. De tre skulle granske brannen, som trolig var stiftet av rasister for å lokke de tre ungguttene ut dit.

På vei mot kirka ble bilen deres stanset. Politiet mente de hadde kjørt for fort og tok dem med til stasjonen. Da de slapp ut kort tid seinere sto opptil 20 KKK-medlemmer og ventet. De fulgte etter da de tre mennene kjørte bort. På en landevei presset de aktivistenes bil av veien og dro dem ut.

Schwerner, Chaney og Goodman ble banket opp før de ble skutt på kloss hold. Først 44 dager seinere ble likene funnet av FBI, begravd under fem meter leire.

Ingen tiltalt for drapene

Det lokale politiet gjorde minst mulig for å hjelpe etterforskerne som ble sendt til Mississippi.

Tre år seinere ble Edgar Ray Killen og 18 andre Mississippi-menn stilt for retten i forbindelse med drapene. Flere av dem var tilknyttet KKK, og rasehat skal ha vært motivet.

Ingen ble imidlertid tiltalt for drap, men for å ha konspirert for å krenke ofrenes borgerrettigheter.

Killen gikk fri fordi den helhvite juryen var delt i skyldspørsmålet. Én kvinne uttalte nemlig at hun ikke kunne dømme en pastor. Sju andre klansmenn ble dømt til mellom tre og ti år i fengsel for sammensvergelse. Ingen sonet mer enn sju år.

Edgar Ray Killen har hele tiden hevdet sin uskyld.

«Mississippi i flammer»

Mississippi-saken skapte storm i USA på 60-tallet, da den ble et symbol på den svarte borgerrettsbevegelsen.

Drapene fikk fornyet oppmerksomhet i 1988, da regissøren Alan Parker fortalte historien på sin måte i suksessfilmen «Mississippi i Flammer».

Filmen bidro sterkt til at saken ble gjenopptatt.

OFRENE: Fra venstre Michael Schwerner, James Chaney og Andrew Goodman. Foto: SCANPIX/AP
BASERT PÅ HISTORIEN: Storfilmen «Mississippi i Flammer» av Alan Parker fra 1988. Foto: SCANPIX/AP
HAR VENTET I 41 ÅR: Fannie Lee Chaney er moren til James Chaney, det ene offeret. Hun har fulgt rettssaken.