Må trolig løslate al-Qaida mistenkt

Domstol gir Bush politisk nederlag. Pentagon holdt mistenkt i fire år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): President George W. Bush og hans administrasjon lider politisk nederlag i kampen mot terrorisme. Etter fire år har en føderal appelldomstol bestemt at en mann mistenkt for å være sovende agent for Al-Qaida må løslates, skriver New York Times

Ulovlig fanget i fire år 

Ali Saleh Kahlah al-Marri, som er statsborger i Quatar, ble arrestert den 12. desember 2001 og er blitt holdt fanget siden 2003 på det militære området Navy Brig i Charleston i delstaten Sør-Carolina.

Selv om etterforskningen mot ham var i gang, beordret Bush militæret at de skulle pågripe ham.

Fem og et halvt år etter at al-Marri ble arrestert, må nå Pentagon trolig løslate ham. En appelldomstol i Virginia sier amerikanske myndigheter ikke kan holde folk fanget uten rettssak.

- Å gi presidenten et slikt mandat at de kan beordre militæret til å pågripe og holde sivile i fangenskap i ubegrenset tid, ville være en katastrofal konsekvens for Grunnloven – og landet, sier dommer Diana Gribbon Motz.

Må bestemme seg

Dommeren sier at det kan godt hende al-Marri er skyldig i påstandene han er siktet for, men at myndighetene ikke kan omgå det sivile rettssystemet ved å sette folk i militært fengsel.

MISTENKT HOLDT I FIRE ÅR: President George W. Bush beordret militære om å fengsle Ali Saleh Kahlah al-Marri under mistanke om å ha forbindelser til al-Qaida i 2003. Pentagon får ikke lenger lov til å holde al-Marri fengslet på ubestemt tid, har en føderal domstol bestemt i dag. Foto: F.v. AP PHOTO/Spencer Platt/AFP/Stringer/EPA/SCANPIX.
MISTENKT HOLDT I FIRE ÅR: President George W. Bush beordret militære om å fengsle Ali Saleh Kahlah al-Marri under mistanke om å ha forbindelser til al-Qaida i 2003. Pentagon får ikke lenger lov til å holde al-Marri fengslet på ubestemt tid, har en føderal domstol bestemt i dag. Foto: F.v. AP PHOTO/Spencer Platt/AFP/Stringer/EPA/SCANPIX. Vis mer

Pentagon må nå innen «rimelig tid» enten sikte al-Marri innenfor en kriminal domstol, bli deportert, bli holdt som vitne eller bli løslatt.

- Å holde al-Marri i militært fangenskap må opphøre, sier dommer Motz.

Al-Marri ble opprinnelig siktet for å ha begått svindel med kredittkort og for å ha løyet for føderale agenter da han ble arrestert i 2001.

Det amerikanske justisdepartementet hevder at al-Marri hjalp al-Qaida med å planlegge angrep i USA og for å ha trent i en al-Qaida leir hvor han skal ha møtt Osama bin Laden og Khalid Sheikh Mohammed. Mohammed er utpekt som hjernen bak angrepene den 9. september 2001, ifølge BBC News.

Politisk nederlag

Dommen tolkes allerede som et sviende politisk nederlag for George W. Bush. Etter angrepet den 9. september i New York, seilte presidenten på den følelsesmessige opinionen som oppstår når kjente og nære dør. I «kampen mot terrorisme» var det nesten ikke grenser for hva USA kunne tillate seg.

En av al-Marris advokater hevder dommen innebærer et vannskille:

- Dette er en historisk seier for lovverket og et nederlag for ubegrenset utøvende makt. Den bekrefter de elementære konstitusjonelle rettighetene for alle individer – innbyggere og immigranter – i USA, sier direktør, Jonathan Hafetz i Prosjektet for frihet og nasjonal sikkerhet ved Brennan senter for juridiske rettigheter ved New York Universitet, skriver New York Times

Dommen kommer kun en uke etter at en militær domstol kastet ut siktelser mot to som ble karakterisert som «ulovlige fiendtlige krigere» uten at militæret klarte å bevise dette, skriver BBC News.

Det er foreløpig uklart om dagens beslutning i appelldomstolen i Virginia vil få noen konsekvenser for fangene på Guantanamo Bay på Cuba.