- Må unngå krig mellom islamister og vesten

Erna Solberg advarer mot militære Nato-bidrag i kampen mot IS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Newport, WALES (Dagbladet): Situasjonen i Syria og Irak, der terroristgruppa IS rykker fram med bestialske metoder, er et hovedtema på Nato-toppmøtet i Wales.

Natos avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa tidligere i dag at dersom Nato får en henvendelse om miltær bidrag i kampen mot IS, vil det bli vurdert.

Nabolandene må stille opp Norges statsminister Erna Solberg uttrykker klar skepsis til det.

- Jeg er redd for å plutselig nå gjøre dette til en konflikt vesten mot radikal islam. Det er nabolandene som bør føle seg mest bekymret.

Kan bidra - Vi må nå jobbe mest med, at de stiller opp, vi bør presse på at de stiller opp, at de sørger for politiske løsninger i Syria og at vi får en samlingsregjering i Irak , og at de stiller militære bidrag for å slå tilbake.

Så kan det godt være at ulike ting Nato kan bidra med, slik som amerikanerne i dag bidrar med droner og overvåking. Men jeg er veldig redd for at debatten flytter seg til den arenaen nå, sier Solberg.

Bidra militært? En undersøkelse Ipsos MMI gjorde for Dagbladet i forrige uke, viser at 42, 2 prosent av velgerne mener Norge bør bidra militært for å stoppe den islamistiske bevegelsen IS, mens et flertall, 45, 7 prosent går mot dette.

- Jeg skjønner godt at med det bildet vi ser, så reagerer folk og mener folk at vi bør bidra. Skjønner godt at folk reagere på de bildene vi ser.  Men vi må tenke gjennom om vi gjør vondt verre, og hva som kan skape en løsning.

Det er mange dilemmaer her.  Men det vi må tenke på er: Hva skjer etterpå, hvem står igjen med våpen, hva slags konflikter oppstår etterpå? Det er også et ansvar du har i en slik situasjon.

Så lenge det er mulig å få moderate muslimske land i regionen til å slå tilbake mot IS, er det det beste. Det er viktig for sikkerheten  framover at det ikke utvikler seg til en konflikt mellom vesten og ytterligående krefter i Midt-Østen, som setter seg. Vi må tenke på hvilket bilde som kommer ut: En konfikt mellom islam og vesten, eller en konflikt der andre muslimer som ikke ønsker et slikt brutalt regime, men som slår tilbake selv. Det er viktig for rekrutteringen til radikal islam, særlig i Midtøsten.

- Hva bør Nato komme ut med av tiltak overfor situasjonen i Syria og Irak?

- Vi må se hvilke initiativ som kommer. Den irakiske regjeringen har bedt om hjelp, både militært og humanitært. Vi har svart at vi kan bidra humanitært. Det er ellers andre tiltak som kan være aktuelle, som å fryse og stoppe pengestrømmer. Klart at iraiske rejgiernegn har bedt om hjelp, både på militær side og på humanitært. Vi har svart at vi kan bidra til bidra på den humanitæra siden.

Stå samlet - Hva er det viktigste som bør komme ut av Nato-toppmøtet?

- Jeg mener det viktigste at Nato-alliansen står samlet om hovedprioriteringene og er tydelige og klare i svaret til Russland. Det er todelt: Det ene er å gi et tydelig svar på det de har gjort, at de har brutt folkeretten.

Det andre er å fortsatt være avskrekkende. Det betyr at vi må ha militær kapasitet og  tilstede værelse og øvelser i nærområdene, i de baltiske landene og andre steder, som gjør at de landene føler at de er en del av Nato, og ikke føler seg redde.

Beroliger Baltikum - Hvor viktig er Norges rolle i oppgaven med å berolige nabolandene?

-  Nærområdepolitikken er et tema som Norge har satt på dagsorden i Nato lenge. De baltiske landene har uttrykk bekyrming over at det ikke har vært nok øvelser, og at det ikke har vært planlagt godt nok med hjelp til dem.

Vi har jo deltatt i mange år med luftromsbeskyttelse for de baltiske landene og kommer fortsatt til å gjøre det,  og vi har ledet Nato-øvelser i Østersjøen, og vi vil sende en del av Telemark Bataljonen til Lativa nå, for å delta. Det er viktit at landene føler at vi har planlegging og evne til å hjelpe dem.

Alvorlig sikkerhetssituasjon Solberg karakteriserer Nato-toppmøtet i Wales som det «alvorligste toppmøte i vår tid».

- For bare ett år siden varen var det roligstee i vår tid, for bare ett år siden, da var diskusonen om var verd å ha toppmøte. Nå er konteksten en helt annen.

Ukraina Alliansens nærområder preges av større uro ved konflikten i Ukraina og situasjonen i Syria og Irak, som går rett inn i nærområdediskusjonene i Nato.

Russlands ulovlige annektering av Krim og den åpenbart direkte involveringen de har i Øst-Ukraina utfordrer vår sikkerhetssituasjon.

Den arkitekturen som er bygd opp på nittitallet, fungerer ikke lenger. Dette toppmøtet kan være et endringspunkt.
eruren som er bygd opp på nittitallet, ikke fungere. Det kan være et stor endringspunkt.

Det store spørsmålet er hvordan vi kan komme tilbake til en politisk løsning.

Brutal konflikt - Samtidig har vi det som skjer på Natos sydlige grenser. Den brutale konflikten Syria og i Irak og situasjonen i Nord-Afrika er svært bekymringsfull.

Det betyr at rundt os har vi  betydelig mer urolige omgivelser enn vi har hatt. Situasjonen har direkte effekt for oss gjennom ungdommer som drar og deltar i krigføringen i Syria og Irak, og terrorbekymringene vi har.

Viktige beslutninger - I Wales skal vi ta veldig viktige beslutninger om Natos framtid, om det kollektive forsvaret, om vår militære kapasitet, og vår evne til tilstedeværelse og øvelser. Et av de viktigste formålene med NATO-toppmøtet i Wales, er å sende et tydelig signal om at Russlands oppførsel i Ukraina ikke er akseptabel, sier Solberg.

 

ALVORLIG. Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Marie Eriksen møtte norsk presse i formiddag. De beskrirver en ny og alvorlig sikkerhetssituasjon i Europa. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ALVORLIG. Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Marie Eriksen møtte norsk presse i formiddag. De beskrirver en ny og alvorlig sikkerhetssituasjon i Europa. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer