Helseminister Bent Høie:

- Må være åpen om usikkerhet

Helseminister Bent Høie (H) mener vi har en del å lære av svineinfluensaen for 11 år siden når vi nå igjen står midt i en pandemi.

ÅPENHET VIKTIG: - Man må formidle kunnskapen på en god og nøktern måte, slik at folk ikke blir unødig skremt, men at det gir et grunnlag for refleksjon, sier Bent Høie (H). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ÅPENHET VIKTIG: - Man må formidle kunnskapen på en god og nøktern måte, slik at folk ikke blir unødig skremt, men at det gir et grunnlag for refleksjon, sier Bent Høie (H). Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
heading

- Når vi igjen skal vaksinere befolkningen mot en smittsom sykdom, må vi tilstrebe å ha en enda mer tydelig kommunikasjon knyttet til det vi ikke vet, og ikke bare det vi vet, sier Bent Høie på telefon til Dagbladet.

Dagbladet har den siste tiden skrevet flere artikler om kampanjen knyttet til massevaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009 – 2010, og hvordan helsemyndighetene unnlot å fortelle at vaksinen var mangelfullt testet på barn.

- Noe av det som ikke ble tydelig nok kommunisert, var at den konkrete vaksinen i veldig liten grad var testet ut på barn og unge, sier Høie.

I ettertid har 859 nordmenn søkt pasientskadeerstatning fra staten. 156 av dem har fått medhold.

Bredere testing

Helseminister Høie sier svineinfluensaen lærte oss noe om bevisstheten rundt godkjenningsordningen av vaksiner.

- Nå har man en mye bredere uttesting av de enkelte vaksinene i forkant, sier han.

For vaksinene som nå er på oppløpet i vaksinekappløpet, deltar minst 30 000 personer i studiene, hvorav minst halvparten får den faktiske vaksinen. Ved svineinfluensavaksinen hadde noe under 5000 personer deltatt i utprøvingen av forøperen, den såkalt modellvaksinen. 130 personer hadde testet akkurat den vaksinen som millioner av europeere fikk.

Noe av årsaken til at vaksinen testes på langt flere denne gangen enn hva tilfellet var ved svineinfluensa, er at coronaviruset er et nytt virus. Men det er også fordi både industrien og godkjenningsmyndighetene har lært siden sist, ifølge helseministeren.

DEN GANG DA: Bent Høie var leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i 2009, her med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter en høring på Stortinget. Foto: Berit Roald / NTB
DEN GANG DA: Bent Høie var leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i 2009, her med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter en høring på Stortinget. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

- Holdningen nå hos de europeiske godkjenningsmyndighetene, er at de ikke godkjenner vaksiner for barn og unge uten at den er prøvd ut på dem, sier Høie.

Under forrige pandemi var Høie leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han tok selv vaksinen Pandemrix, sammen med partikollega Erna Solberg. Han fikk ingen bivirkninger.

- Narkolepsi er veldig alvorlig for dem som fikk den bivirkningen, men det er en relativt sjelden bivirkning, sier Høie.

Rammet barn

Særlig barn og unge ble rammet av narkolepsi i etterkant av vaksinasjonen mot svineinfluensa. Noe av det som skiller situasjonen da og den vi står i nå, er at for 11 år siden kunne barn bli alvorlig syke.

Fordi barn har mindre risiko for å bli alvorlig syke av coronaviruset, og de bidrar mindre i smittespredningen, vil de nå ikke stå først i vaksine-køen, forteller helseministeren.

- Barn og unge vil denne gang enten ikke bli vaksinert, eller det vil skje veldig langt ut i vaksinasjons-forløpet, sier han.

Rapporteringen av bivirkninger er blitt bedre siden forrige pandemi, siden det nå meldes digitalt. Det gjør at det vil være en mer effektiv rapportering denne gangen, ifølge Høie. Nå vil man kunne oppdage mer sjeldne bivirkninger fra den generelle befolkningen, før man eventuelt starter vaksinasjon av barn og unge, framhever Høie.

heading Les alle sakene her

- Vondt å lese

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) er leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han forstår at noen frykter at oppmerksomhet rundt svineinfluensavaksinens bivirkninger kan føre til økt vaksinemotstand. Men han mener likevel det er riktig av Dagbladet å skrive om det nå.

- Er det noe vi har lært av svineinfluensavaksinen, er det at vi trenger åpenhet, ikke minst om det vi ikke vet, sier han og legger til:

- Jeg er opptatt av å motarbeide vaksinefrykt. Men her kan man ha to tanker i hodet samtidig. Sakene og historiene dere har avdekket forteller meg at vi trenger mer åpenhet.

Bekkevold legger til at han synes det er vondt å lese om de mange unge som har fått ødelagt livene sine.

Bekkevold understreker at covid-vaksinene som kommer representerer noe nytt og testes på mange flere enn svineinfluensavaksinen.

HOSTERÅD: Ved svineinfluensaen var det også informasjonskampanjer om håndvask og hoste-hygiene. Foto: Christian Thomassen / NTB
HOSTERÅD: Ved svineinfluensaen var det også informasjonskampanjer om håndvask og hoste-hygiene. Foto: Christian Thomassen / NTB Vis mer

Barn skal vente

Folkehelseinstituttet har satt ned et ekspertutvalg som skal se på prioritering av vaksinen.

I desember skal regjeringen ta en beslutning om hvordan vaksinen skal fordeles i befolkningen, basert blant annet på innspill fra dette ekspertutvalget. Eldre og syke personer bør stå først i køen for coronavaksine, mener ekspertutvalget.

- Folkehelseinstituttet jobber med en plan for vaksinering av den delen av befolkningen som vil bli anbefalt å vaksinere seg. De har en endelig frist 1. desember, sier Høie.

I 2009 ble alle over 6 måneder anbefalt vaksinen, etter risikogruppene hadde fått.

Direktøren for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg har tidligere understreket overfor Dagbladet at det nå vil bli snakk om en vaksinasjonsplan, der det vil bli foretatt en ny vurdering av nytte versus risiko for hver enkelt befolkningsgruppe.

Hvilke vaksiner Norge får tilgang på, og hvilke som kommer først, vil også innvirke på planen av hvordan en vaksine tilbys.

Kostbare tiltak

Covid-19 har vist seg å være en langt mer alvorlig sykdom enn hva svineinfluensaen var.

Helseminister Høie mener tiltakene det siste halvåret har vist oss kostnadene ved å takle pandemien uten vaksine.

- Vi ser hvor inngripende de tiltakene vi nå må leve med for å beskytte oss mot smitten er, sier han.

Hver enkelt av oss må vurdere om vi ønsker en vaksine når denne blir tilgjengelig.

- I Norge er vaksinasjon frivillig. Vi som myndigheter må formidle god kunnskap om de vaksinene vi godkjenner og anbefaler, sånn at hver enkelt har best mulig grunnlag for å gjøre seg opp en mening om man ønsker vaksine eller ei, sier Høi.

Immuniteten bør være opp mot 70 prosent i den voksne befolkningen for å få en generell beskyttelse i samfunnet. Da kan dagens strenge smitteverntiltak avvikles, forteller Høie. Det betyr ikke at vi må vente helt til vaksinedekningen er så høy, før man kan lette på restriksjonene. Parallelt med at vaksiner utvikles, kan også bedre kunnskap om smittespredning og nye behandlingsmetoder av selve sykdommen bidra til å endre situasjonen vi har i dag, mener Bent Høie.

Økt frykt

Enkelte lesere har reagert på at Dagbladets dekning av svineinfluensaen og bivirkninger av den vaksinen, kan føre til frykt og motstand mot en corona-vaksine. Dagbladet spør om helseminister Høie synes det er dumt å ta opp dette nå.

- Nei, det syns jeg ikke. Jeg synes det er naturlig at media løfter fram erfaringer med tidligere vaksineprogram. Så må man formidle kunnskapen på en god og nøktern måte, slik at folk ikke blir unødig skremt, men at det gir et grunnlag for refleksjon. Og det oppfatter jeg at den gjør, sier Høie.

Bekkevold i KrF understreker at valgene rundt svineinfluensaen for 11 år siden ble tatt ut fra de beste hensikter:

- I ettertid ser vi at ting kanskje skulle vært gjort annerledes, ikke minst med tanke på åpenhet rundt risikoen ved sykdommen og risikoen ved vaksinen. Det er blant de vanskelige dilemmaene og avveiningene helsemyndighetene står i. Men man gjorde valgene ut fra best mulige hensikter og kunnskapen man hadde. Norge er heller ikke en «øy», men ble påvirket av WHO og EMA, det er også Norge en del av, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer