Corona

- Må være forberedt

Sommerbølgen har passert toppen, melder FHI. Men assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, tror ikke at vi har sett slutten på coronaviruset i Norge.

CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: AFP / NTB
CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert

- Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og situasjonsbildet kan endres når befolkningen kommer tilbake til normal hverdag etter sommeren, eller av nye varianter. Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innleggelser, for utbrudd og for større sykefravær.

Det skriver Folkehelseinstituttet i sammendraget for coronarapportene til uke 27 og 28.

Instituttet skriver videre at den samlede overvåkningen indikerer at sommerbølgen har passert toppen og at smittespredningen i befolkningen og antall nye innleggelser i sykehus med covid-19 som hovedårsak er avtagende.

- Nye bølger

Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, tror ikke at vi har sett slutten på coronaviruset i Norge.

- Vi må nok forberede oss på nye smittebølger til høsten og vinteren inntil vi har en befolkningsimmunitet som hindrer viruset i å spre seg og endre seg like mye som nå.

Ute i Europa har coronapandemien tatt en uventet vending. Nye virusvarianter skaper bølge på bølge med coronasmitte, og eksperter er ikke lenger så sikre på at covid-19 noen gang vil bli som en sesonginfluensa.

Ifølge Nakstad skal vi være over denne smittetoppen i Norge.

TROR PÅ NY BØLGE: Assisterende direktør ved Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TROR PÅ NY BØLGE: Assisterende direktør ved Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- I forrige uke hadde vi cirka 250 nye innleggelser på sykehus med covid-19, mens vi ukene før hadde godt over 300 innleggelse. Når det etter hvert blir ferietid i flere europeiske land i august, tror jeg at smittetrenden vil snu også der.

Likevel er helsemyndighetene godt forberedt på den nye coronabølgen.

- Vaksinering av de mest utsatte gruppene har tatt ned belastningen på sykehusene i 2022. Dette har bidratt til at de to store smittebølgene vi hadde vinteren og sommeren 2022 kunne håndteres uten nye inngripende smitteverntiltak.

50 millioner hjemmetester

Nakstad forteller videre at Helsedirektoratet i tråd med regjeringens coronastrategi har justert strategien for TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene).

- Blant annet har vi kjøpt inn 50 millioner hurtigtester. Det betyr at vi fra høsten av kan gå fra et system med teststasjoner og kommunal smittesporing, til et selvtesting hjemme om at man selv registrerer positive svar, samt en oppfordring om å varsle egne nærkontakter.

ØKENDE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hvorfor de ser en økning i innleggelser av mennesker med coronasykdom. Reporter: Magnus Paus. Vis mer

Dette systemet ble testet ut allerede i februar og mars. Da fungerte systemet svært godt, ifølge den assisterende helsedirektøren.

- Vi har nå sendt ut rikelig med gratis selvtester til hele landet og bedt kommunene opprettholde digitale løsninger for selvregistrering, slik at dette kan benyttes i høst og vinter hvis det blir behov for det.

Har lært

Han erkjenner at helsemyndighetene har lært svært mye, både før og etter at vi fikk vaksiner.

- Våren 2020 og 2021 så vi for eksempel at godt smittevern alene kan holde en pandemi under kontroll i mange måneder, uten at det blir behov for mer inngripende tiltak. Det var rett og slett så få smitteførende personer i samfunnet de påfølgende somrene at vi kunne leve relativt normalt uten å bli smittet.

Nakstad sier at denne sommeren har lært dem at et stadig mer smittsomt virus faktisk klarer å skape en stor smittebølge midt på sommeren, til tross for at man oppholder seg mye ute, eller er immun som følge av vaksine eller sykdom i vinter.

- Det viser seg at coronaviruset dessverre har endret seg mye siden det dukket opp i 2020. Foreløpig er det ikke et rent «vinter-virus» på linje med influensa- og forkjølelsesvirus.

- Høy terskel

Den assisterende helsedirektøren forteller at befolkningen også kan bidra til å dempe konsekvensene av en ny bølge.

- Dette kan vi gjøre ved å følge råd om vaksinasjon, holde oss hjemme ved sykdom og varsle nærkontakter ved positiv selvtest, slik at de får muligheten til å skjerme særlig utsatte personer som de omgås.

- Hvor mye må til for at man trykker på «den store røde knappen»?

- Terskelen er høy for å innføre inngripende tiltak i en befolkning som er godt beskyttet mot alvorlig sykdom gjennom vaksine. Det må skje betydelige endringer i viruset for at vi skal komme i en situasjon der det truer folkehelsen, helsevesenet eller andre kritiske samfunnsfunksjoner i stor grad.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer