- Må være tøffere mot Kommune-Norge

Regjeringens medisin holder ikke, mener ekspertene: Kommune-Norge må instrueres i å avsløre sexovergriperne.

Krever sterkere lut: Regjeringen og Tora Aaslands (billdet) forslag om varsling ved overgrep mot utviklingshemmede holder ikke, mener ekspertene. - Det har gått alt for langsomt i alt for mange år. Alvoret i sakene tilsier at noe må skje raskt, sier Peter Zachariassen, psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus. Foto: Berit Roald / SCANPIX
Krever sterkere lut: Regjeringen og Tora Aaslands (billdet) forslag om varsling ved overgrep mot utviklingshemmede holder ikke, mener ekspertene. - Det har gått alt for langsomt i alt for mange år. Alvoret i sakene tilsier at noe må skje raskt, sier Peter Zachariassen, psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus. Foto: Berit Roald / SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Varslingsberedskap i Kommune-Norge bør være på plass innen 2013. Men en egen varslingsinstruks til bruk ved overgrep mot utviklingshemmede er stigmatiserende, hevder inkluderingsminister Tora Aasland overfor Dagbladet.

I går måtte Aasland svare for hvordan regjeringen skal sørge for at Kommune-Norge blir dyktigere til å avsløre betrodde tjenestemenn og andre som begår seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. Bakteppet for interpelasjonen var Dagbladets mange avsløringer av systemsvikt i forhold til bl.a. varsling, anmeldelse og beskyttelse av ofre i slike saker.

Dagbladet har snakket med en rekke eksperter, som gir Aasland både ris og ros.

Vil vite sannheten om ofrene • Hun får ros for sitt forslag om å gjør noe med kunnskapsmangelen på feltet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress skal nå lage en kunnskapsstatus om vold og seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. 

• Hun får ris for sitt andre svar på Dagbladets avsløringer av mangelfulle varslingsrutiner i Kommune-Norge: Aasland foreslår «en landsomfattende formidling av kunnskapsmateriell, som også kan fungere som en veileder om de særlige problemstillinger som reises i forhold til å forebygge, avdekke og håndtere seksuelle overgrep mot utviklingshemmede».

Skeptisk til felles rutiner Hun er skeptisk til å lage felles regler for varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Dette fordi hun er i mot særtiltak, og mener lovverket er på plass. Kommunene skal informeres i møter.

Men ekspertene - innen både habiltering, varsling og forskning - mener sterkere lut må til: Sentrale retningslinjer for varsling må lages, og implementeres i Kommune-Norge.

- Må pålegges
- Blir ikke kommunene pålagt dette, er jeg redd ting ikke vil forandre seg. Det har gått alt for langsomt i alt for mange år. Alvoret i sakene tilsier at noe må skje raskt, sier Peter Zachariassen, psykologspesialist på avdeling for nevrohabilitering ved Oslo universitetssykehus.  

Zachariassen har vært med å lage en håndbok om forebygging av seksuelle overgrep, for Helse Sørøst, inkludert et eksempel på en varslingsinstruks for håndtering av overgrep mot utviklingshemmede. Men også den instruksen må forbedres, sier han.  

Frykter unnfallenhet
- Hvis kommunene skal lage slike instrukser fra grunnen, vil mange lage noe som i praksis betyr unnfallenhet. Noen må lage sentrale retningslinjer basert på erfaringer fra disse grove sakene. Dette må komme ovenfra. Det vil gjøre det enklere for kommunene. Alle som jobber med utviklingshemmede, må vite hva de skal gjøre hvis de kommer opp i en overgrepssituasjon. Det gjør de ikke i dag, sier Jarle Eknes, fagsjef ved Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemming.  

Fylkesmannen i Finnmark er blant de få som nylig, i samarbeid med habiliteringstjenestene, har utarbeidet en varslingsinstruks på feltet. 

- Når fylkesmannen er på tilsynsbesøk i kommunene, spør de nå etter varslingsrutiner for overgrep. Nettopp dette må til for å få opp bevisstheten i kommunene, sier Grethe Rønvik ved Nordlandssykehusets habiliteringsteam.  

- Ansvaret pulveriseres - Terje Olsen ved Nordlandsforskning, er en av få forskere i Norge som har sett på utviklingshemmedes rettssikkerhet i overgrepssaker. Også han er positiv til Aaslands initiativ for å innhente mer kunnskap om feltet.  

Men også han tviler på at regjeringens forslag til styrking av varslingsberedskap holder mål.  

- Jeg skjønner hvorfor statsråden argumentere for ikke å lage særregler. Men faren er, hvis man ikke fokuserer på denne svake gruppas spesielle utfordringer, at ansvaret pulveriseres, sier Olsen til Dagbladet. 

- Særregler må til - Å si nei til særregler for denne gruppa, er det samme som å hindre at utviklingshemmedes rettssikkerhet blir ivaretatt.
Denne gruppa trenger et ekstra vern fra potensielle overgripere. Da er det ikke nok å si at deres rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt av gjeldende lover og regler, sier Harald Kvame Hansen i LUPE, en landsforening for pårørende til utviklingshemmede.   

Når overgrep mot en utviklingshemmet kan pågå i 20 år uten at det blir anmeldt, er det klart at dagens bestemmelser ikke strekker til, mener Kvame Hansen. 

- Mange ulike situasjoner Til Dagbladet utdyper Aasland at hun ser for seg at varslingsrutiner ved overgrep mot utviklingshemmede først og fremst skal være et tema i regionale møter med Kommune-Norge. Der vil kommunene kunne få forelagt gode eksempler på varslingsinstrukser, og få innspill fra eksperter på varsling.
- Selv om lovverket er på plass: Er det ikke en fare at mange kommuner nå må finne opp kruttet på hver sin kant, i stedet for å få servert en kvalitetssikret prosedyre på hvordan de kan håndtere slike saker?

- Nei, det er ikke slik at hver kommune skal finne opp kruttet. Grunnen til at vi ikke kan ha én instruks, er at det er mange ulike situasjoner. Og vi trenger å hente inn kunnskap som vi kan bruke som et utgangspunkt.  

- Vil dere legge fram for kommunene gode eksempler på hvordan varslingsrutiner bør være?  

- Ja, selvfølgelig. Men det er store forskjeller, og vi ønsker varslingsrutiner for alle typer overgrep. Men denne gruppen er selvsagt spesielt viktig og sårbar. 

- Stigmatiserende instruks - Mener du det er stigmatiserende å lage varslingsrutiner spesielt beregnet  til bruk ved overgrep mot utviklingshemmede?
- Ja, for da skjærer man alle over en kam. 
- Forventer du at alle kommuner har egne, tilpassede varslingsrutiner?  

- Ja, alle skal ha det. Alle som har ansvar for mennesker i en utsatt situasjon, er forpliktet til å varsle ved mistanke om overgrep.  

- Vil du gjøre noe for å forsikre deg om at alle kommuner har egnede rutiner?  

- Det er en viktig del av det hele, at man rett og slett har en sjekkliste, som i alt forebyggende arbeid. Man må stille noen krav.  

- Men vil dere kreve at rutiner er på plass?  
- Det kan være en måte å følge dette opp på. Nå i startfasen skal vi ha regionale dialogmøter. Vi skal lytte.
Noen eksempler på rutiner kan være gode, noen kan være dårlige. Det er naturlig at vi i disse møtene bringer inn noen eksperter på varsling, og at vi har en kunnskapsoverføring. Det må skape større bevissthet, både lokalt og sentralt.  

- Ferdig før 2013
- Når skal denne prosessen være ferdig?
- Informasjons- og utviklingsprogrammet går fram til 2013. Jeg regner med at vi før dette kommer fram til noe som går på varslingsrutiner, uten at jeg kan si et nøyaktig tidspunkt her og nå, sier fungerende inkluderingsminister Tora Aasland til Dagbladet.

- Nok prat - Ved at man ikke lager felles varslingsrutiner, vil man risikere at mange kommuner kanskje velger å ikke lage varslingsrutiner. Da er man like langt, sier Robert Eriksson (FrP), som altså initierte gårsdagens debatt.  

- Det er vel og bra at regjeringen ønsker og sette temaet på dagsorden ved å avholde regionale møter med kommunene. Men jeg frykter at dette kan fort bli "pratemøter" der man setter seg ned, tar et par kopper kaffe, og diskutere de gode intensjoner.

Det må være noe som forplikter. Prat har de utviklingshemmede lidd nok under. Mitt ønske og krav er at man får på plass felles varslingsrutiner, sier Eriksson.
- At statsråden mener det kan være stigmatiserende å lage varslingsrutiner for hvordan man skal følge opp overgrep mot utviklingshemmede, er noe jeg ikke skjønner. Det mest stigmatiserende må jo være at man ikke har rutiner, og at overgrepene fortsetter. Og fagmiljøene som anbefaler slike felles instrukser, er jo ikke kjent for å stigmatisere, sier stortingsrepresentant Robert Eriksson.

Les også:

Les dagbladet.no i går: Regjeringen vil vite sannheten om overgrepsofrene

Les hele stortingsdebatten: - Det opprører meg så jeg nesten blir redd meg selv

Se hele stortingsdebatten i TV-opptak (fra 139 minutter).


- Positive tiltak fra Aasland, men skuffende at hun ikke sier noe om hvordan lover og regler skal følges, særlig gitt hennes bakgrunn som fylkesmann, skriver Norsk forbund for utviklingshemmede på sin hjemmeside.

- Nok prat:  Robert Eriksson (FrP)
- Nok prat: Robert Eriksson (FrP) Vis mer